Vi har mottatt et hjerteskjærende brev fra Erwin K. Waagnæss fra Skogn om vanskelighetene det kan medføre å opprettholde et vennskap. Her setter han ord på noe mange føler. Waagnæss ønsker være anonym, og det etterkommer vi selvfølgelig.
Kjære Würmstuggu
Jeg har en venn. La oss kalle ham «David». Den siste tiden har vårt vennskap begynt å volde meg kvaler. Jeg har kjent «David» siden guttedagene. Han var en «vilter gutt», som man sier. Eller hissig er vel en riktigere betegnelse. På grunn av sitt eksplosive sinne kom han ofte i håndgemeng med de andre guttene, ofte over småtterier som at «David» stjal ting fra folk fordi han følte at de «egentlig tilhørte ham».
Etter hvert som vi i vennegjengen ble eldre og mer besinnede, beholdt «David» sitt temperament og sin tilbøyelighet til å havne i slåsskamper, på fester, på idrettsarrangementer og når han møtte folk han «ikke likte trynet på». Det kunne også være noe så banalt som at han ville ha tingene deres. Det kunne være ubehagelig for oss som var venner med ham, men overfor oss oppførte han seg alltid upåklagelig, og han hadde alltid en plausibel forklaring på slagsmålene han kom i. «Davids» sinne kom ofte i veien for kjærligheten. Han kunne finne på å skjelle ut kjærestene i all offentlighet, og det gikk rykter om at han kunne være hardhendt mot dem. Men vi valgte å tro ham når han forklarte hvor fæle og løgnaktige damene var. Man skal jo være lojal overfor en venn. Men noen av vennene begynte å falle fra.
For et års tid siden giftet «David» seg. De hadde det visst bra den første tiden, men de siste månedene har visst kona begynt å fremkalle den karakteristiske sinnet hans. Ja, for han har begynt å banke kona. Det vitner blåveiser og andre skader og sår om. Og forrige uke måtte hun til og med på legevakten etter en omgang juling. Men han har sine grunner. Han sier at hun ofte kommer med syrlige kommentarer, at hun nekter å gjøre som han sier, og at hun til og med ved et par anledninger har klapset til ham. Dessverre har mange nå begynt å distansere seg fra «David». De vil ikke ha noe med en «konebanker» å gjøre. Selv synes jeg det er illojalt av dem. Har man en venn, skal man støtte opp om ham. Og ingen er uansett perfekte. For tiden er «David» ekstra sårbar, for han er arbeidsledig og er avhengig av NAV for å få penger til livets opphold. Den siste tiden har jeg også merket at folk ikke vil ha noe med meg å gjøre heller. «Hvordan kan du være venn med den kvinnemishandleren?» sier de. «Du er ikke noe bedre selv når du støtter ham.» Jeg må innrømme at dette er veldig sårende for meg. Jeg har jo ikke slått noen, og jeg har alltid ansett meg som feminist. Jeg vil jo ikke fremstå som en overgrepsmann. Jeg er jo bare en lojal venn. «David» har ikke andre venner enn meg nå. Og snart har ikke jeg noen venner heller. Hva skal jeg gjøre?
Med vennlig hilsen
«En lojal venn»
Skogn
Vi skjønner at dette er vanskelig for deg. Vi skjønner også at andre kan ha problemer med Davids oppførsel. Men vi velger å være nøytrale her. Ingen konflikt kan vurderes med et svart-hvitt blikk, der den ene bare er overgriper og den andre bare er offer. Og etter hva «David» sier, er det en grunn til at han gjør som han gjør. Vi tenker også at det kan være noe i fortiden hans som har gjort ham slik han er, noe han ikke har kontroll over. Derfor synes vi at det er rett at du velger å være en lojal venn. Når du møter sårende anklager fra dine forhenværende venner, kan dette pareres ved å gjøre deg selv til offer på et eller annet vis. Dette vil kunne skaffe deg sympati om du gjør det på den rette måten. Kanskje du har en familiebakgrunn som skiller deg fra flertallet? Kanskje du har innvandrere i familien? Kanskje du har vokst opp fattig eller har et handicap? Hva med seksuell legning eller hudfarve? Eller noe med psykisk helse? Det finnes mange muligheter til å bygge opp en offerrolle. Det du må huske på, er at det er du som trenger beskyttelse. Det er ikke du som har gjort noe galt. Og vektlegg gjerne at det «David» gjør, kanskje har sine grunner. Ingen kan nekte deg å støtte en venn. Hvis du klarer å skape en troverdig offerrolle, kan du snu din vanskelige situasjon vis à vis de gamle vennene dine til din egen fordel. Det kan kanskje til og med bli mulig å anmelde dem til politiet for hatefulle ytringer.
Vi ønsker deg lykke til.
Würmstuggu-redaksjonen
Illustrasjon: Charles Raymond Macauley, 1904
Kommentarer
Legg inn en kommentar