Gå til hovedinnhold

Milada Horáková

 


Vi markerer at det idag, 27. juni, er 76 år siden Milada Horáková ble henrettet ved henging i Pankrác-fengselet i Praha. Horáková hadde vært medlem av Det tsjekkiske nasjonalsosiale parti siden 1920-årene og ble i 1946 valgt inn i nasjonalforsamlingen, der hun engasjerte seg for å bevare landets demokratiske tradisjon og styrke kvinners rettigheter. 


Etter det kommunistiske kuppet i 1948 trakk hun seg i protest, men nektet å forlate landet. Høsten 1949 ble hun arrestert under anklager om å tilhøre en sammensvergelse mot det sosialistiske regimet. Selv om anklagene mot henne var oppdiktede, hadde hun nok det man idag kaller «antistatlige holdninger», for hun var ingen venn av den folkedemokratiske staten. 


Dette var ikke første gang Horáková hadde fått kjenne statsmaktens vrede. Også under annen verdenskrig ble hun arrestert, den gang av den tyske okkupasjonsmakten, for sine aktiviteter i den tsjekkiske motstandsbevegelsen.


Som vanlig praksis var i kommunistiske skueprosesser, ble Horáková og hennes tolv medtiltalte utsatt for tortur og avtvunget tilståelser i forkant av selve rettssaken. 31. mai begynte showet i Praha. Den norske, venstreorienterte avisen Friheten var selvfølgelig på plass. 



8. mai falt dommen. Horáková, politimannen Jan Buchal, journalisten Záviš Kalandra og den tidligere gruveeieren Oldřich Pecl ble dømt til døden.


I 1968, under Praha-våren, ble riktignok dødsdommene annullert, men Alexander Dubčeks forsøk på å innføre demokratiske reformer raskt avbrutt, og den sosialistiske normaliteten gjenopprettet.  Det var ikke før den endelige demokratiske revolusjonen i 1989 de avrettede fikk sin oppreisning. Idag er 27. juni minnedag for det kommunistiske regimets ofre. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...