De siste fem årene har Würmstuggu viet lyrikken mye oppmersomhet, først og fremst norsk samtidslyrikk, men også noen eldre utgivelser. Det følgende er er en oversikt over våre anmeldelser av norskspråklige lyrikkutgivelser i perioden januar til juni 2026.
Første lyriker ut i år var M. Seppola Simonsen. Repovuosi/Reveår er den tredje diktsamlingen hennes, og dette er også den tredje boken hennes vi har anmeldt. Boken, som vår anmelder betegnet som «svært konvensjonell», vakte like lite begeistring i Würmstuggu-redaksjonen som Seppolas to første diktsamlinger gjorde.
Neste poet som ble anmeldt i år var Lars Olai Lillehagen. Vår anmelder fokuserte på På klare netter ser vi opp som et formeksperiment, og etterlyste klarere meningsinnhold i diktene. «Hva er det egentlig han prøver å si? Spør du meg, så spør jeg deg», skrev vår anmelder.
Så fulgte en anmeldelse av Så kler vi av meg av June Kittelsen. Boken handler om konsekvensene av et ungdomstraume av seksuell art. Vår anmelder noterte seg at dette var nok en formalt konvensjonell bok helt i tråd med hovedstrømmen i norsk lyrikk, men kalte boken også «et temmelig vellykket litterært prosjekt som utforsker psykens overlevelsesmekanismer etter en skjellsettende krenkelse», og konkluderte med at Så kler vi av meg er slett ingen dårlig bok».
Vår anmelder ble «ikke spesielt imponert» av Jon Ståle Ritlands naturvitenskapelig orienterte diktsamling Vi er bønnene som Gud ber og begrunnet det med sin «svært moderate interesse for natur og naturvitenskap», og videre sin «begeistring for kvalitetslyrikk med originalitet, innsikt og virtuositet».
Deretter fulgte en omtale av Orfeudike av Johann Grip. Vår anmelder berømmet hvordan motiver fra mytologien «blir behandlet med refleksjon og assosiativ treffsikkerhet», men etterlyste samtidig dybde. Han konkluderte med at boken bak en «døll overflate har overraskende mange kvaliteter som litterært verk», og antydet at det er mulig at de som låner boken på biblioteket, «vil kjenne på en anelse vemod» når de leverer boken tilbake.
Neste bok ut i vår gjennomgang er Jon Fosses gjendiktning av et av Rainer Maria Rilkes hovedverker, Duino-elegier. Vår anmelder skrev at dette er «eit kan hende overambisiøst tysk dikt frå 1920-åra som freistar å lodde dei største djupner i menneskelivet og -døden». Og selv om han har anmeldt boken før, men da i en annen utgave er det mulig han kommer tilbake til den igjen, for, som han skriver, «det anar meg at eg framleis ikkje er ferdig med denne underlege boka».
Den hittil siste lyrikkanmeldelsen i år er av Gunvor Hofmos andre diktsamling, Fra en annen virkelighet, fra 1948. Vår anmelder så både styrker og svakheter i denne boken, som han mente handler om «sterke følelser, smerte, lidelse, ensomhet - og en lengsel mot Gud som får meg til å tenke på den mystiske tradisjon i teologien, om det ikke bare er fritenkerske fantasier formulert med åndelig terminologi, da.»
Würmstuggus lyrikkredaksjon tar nå sommerferie, men lesere som setter pris på den edleste av diktartene kan glede seg over at vi trolig kommer tilbake med mer kritikk av norskspråklig lyrikk om ikke altfor lenge. Følg med!
Lyrikkredaksjonen
Kommentarer
Legg inn en kommentar