Bokomtale: Vi er bønnene som Gud ber

 

Vi er bønnene som Gud ber

Jon Ståle Ritland

Bonnier, 2025

Leserne vil muligens interessere seg for hva jeg mener om den nye diktsamlingen til Jon Ståle Ritland. Boken har tittelen Vi er bønnene som Gud ber, er den syvende diktsamlingen fra Ritlands hånd. Som tittelen antyder, er dette en svært pretensiøs bok. De noen og førti diktene er i hovedsak forsøk på å demonstrere sammenhengen mellom det vitenskapelige og det metafysiske. Så originalt! Så dypsindig! Det blir mye om maneter, mikroorganismer, arvestoff, vegetasjon og selvsagt Gud. Ritlands Gud er en svært abstrakt størrelse hvis funksjon er å skape «undring» og «overraskende tankesprang» hos leseren.

Ritland skriver prosanær lyrikk uten skilletegn og store bokstaver (unntatt i egennavn). Noen ganger har han «overraskende» linjeskift, og rett som det er slår han til med bokstavrim. Diktene er konvensjonelle i form og dessuten ikke særlig originale i innhold. Man kan si at naturvitenskapslyrikken blir litt snever i billedbruken og forslitt i tematikken. Jeg ble ikke spesielt imponert.

Mitt inntrykk kan selvfølgelig skyldes min svært moderate interesse for natur og naturvitenskap og min begeistring for kvalitetslyrikk med originalitet, innsikt og virtuositet. Jeg synes også begrepsparet «mennesket og det guddommelige» er mye mer interessant enn «menneskets omgivelser og det guddommelige». Ja, det kan tenkes at Vi er bønnene som Gud ber er full av kvaliteter jeg ville fått med meg om jeg hadde lest den flere ganger. Men det gidder jeg ikke.