Mediekritikkspalta: Asle Toje og de reaksjonære elitenes dommedagsprofetier

Fienden er slu - vær årvåken!

Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n». 

Det har blåst en kald vind gjennom romjula. Juleferien starta med en svulstig salve reaksjonær retorikk fra Asle Toje på kronikkplass i Aftenposten. Toje spekulerte i om Trump-administrasjonen ikke egentlig har rett i at Europa står overfor sivilisatorisk kollaps. Han mener at det norske «skjebnefellesskapet» er trua av (blant anna) «veksthusdyrkingen av selvopptatte minoriteter» og «eliter som synes å ha glemt hvem de representerer», og at økonomien går ad undas, uten å belegge noen av de svulstige frasene med fakta. 

Toje virker påfallende lite bekymra for de reelle og akutte ytre truslene nasjonen vår står overfor. «Spørsmålet er ikke hva som truer oss utenfra», hevder han i forbifarta, mens Putin truer i øst og Trump truer i vest. Virkelig? Hvordan kan dette ikke være spørsmålet? Europa jobber på spreng for å ruste opp mot Russland i fraværet av en truverdig sikkerhetsgaranti fra USA. President Trump baserer sine utenrikspolitiske vurderinger på telefonsamtaler med Putin, og signaliserer nok en gang at han vil annektere Grønland. I denne situasjonen mener altså Toje at vi må vende blikket innover.

Toje er ikke aleine. Høyres påtroppende leder Ola Svenneby gir også Trump-administrasjonen delvis rett i et intervju i Finansavisen og mener vi «river Europa i fillebiter fra innsiden» med innvandring. FrP har syngi den samme melodien i årevis. Norge svartmales med brei pensel, og de reaksjonære dommedagsprofetiene kan bare unnvikes ved å skalke lukene og lutre samfunnskroppen. Bare ei gruppe flyktninger møtes med utbredt forståelse: skatteflyktningene som vender ryggen til Norge og reiser til Sveits. 

Også på rødgrønn side har retorikken blitt hardere. Både Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna brukte romjula til å svinge pisken over venstresida i Klassekampen. Brenna valgte å gjøre seg til buktaler for «folk flest», som «venstresida» ikke forstår seg på, med sitt oppheng i klimapolitikk og sin naive holdning til kriminalitet og innvandring. Vedum langa på sin side ut mot «de som er for fri innvandring», ei gruppe som på nåværende tidspunkt ikke er representert på Stortinget. Venstresida vant valget, men FrP setter tonen for politikken, både politisk og retorisk. 

Norge har tatt imot mange flyktninger de siste åra etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Det legger press på kommunebudsjetter og skaper utfordringer med integrering og bosetting. Men dette er ikke noe som blei tvingi igjennom av ei påstått naiv venstreside. Krigen i Ukraina skapte brei samling i norsk politikk, også for å ta imot mennesker på flukt. Kanskje fordi den gjorde det krystallklart for oss hvilke trugsmål Norge faktisk står overfor.

Det er riktig at Norge er trua. Men det er av dem som kommer i krig, ikke dem som kommer i fred. Det er ikke hjemmehjelpen Fatima eller bussjåføren Mohamed som undergraver nasjonen, men utenlandske oligarker og autoritære ledere som forakter alt vi feirer på grunnlovsdagen. Den som leiter etter eksempler på vestlig samfunnskollaps, vil finne flere av dem i dagens Russland eller dagens USA enn i Europa. Der forfaller alt som gjør et samfunn sivilisert. Demokrati, rettsstat, toleranse, ytringsfrihet og andre menneskeretter. 

Som professor i statsvitenskap Tore Wig påpeker i Morgenbladet, har Asle Tojes dommedagsprofetier lite hold i samfunnsforskninga. Tvert imot: «Europeiske liberale demokratier er de mest stabile regimene i verden siden den franske revolusjon», skriver han. 

I USA og Russland styrer reaksjonære eliter som dyrker «splitt og hersk». Som framstiller humanisme og liberale verdier som svakhet, og minoriteter som suspekte indre trugsmål. Som forakter forskning og ekspertise, og dyrker falske forestillinger om den «ekte» folkeviljen, som bare de reaksjonære elitene sjøl kan målbære. Ikke minst forakter de den regelstyrte verdensorden som gjør friheta og uavhengigheta til et lite land som Norge mulig. Det er de samfunnsnedbrytende reaksjonære kreftene som er det største trugsmålet mot sivilisasjonen slik vi kjenner den i dag.

Disse kreftene jobber også på overtid med å splitte og herske i resten av den demokratiske verden. Om vi skal tru Trump-administrasjonens nye sikkerhetsstrategi, står amerikansk utenrikstjeneste klare til å slutte rekkene med russisk etterretning for å styrke isolasjonistiske, reaksjonære og autoritære krefter i Europa. De vil at vi skal vende blikket innover, mistro våre «illegitime» demokratiske eliter, og gjøre innvandrere og minoriteter til syndebukker.

For at de ikke skal lykkes, kreves årvåkenhet, solidaritet, toleranse og samhold. Og sjøltillit på vegne av de idealene og verdiene som faktisk binder nordmenn sammen, uansett hvor vi er født eller hva vi tror på.

Mediekritiker’n

Kilde: «De som faktisk truer Norge», Dagsavisen 02.01.26