Tre døde menn

 

Da jeg stod opp idag og inspiserte kalenderen jeg har hengende på kjøkkenet, slo det meg at sannelig, just på denne dag, for henholdsvis 66 og 61 år siden, altså 4. januar 1960 og 4. januar 1965, mistet verden to av det 20. århundrets mest inflytelsesrike forfattere - Albert Camus og T.S. Eliot. 

Begge to ble født og vokste opp på fremmede kontinenter, henholdsvis Afrika og Nord-Amerika, men flyttet i voksen alder til Europa, for Eliots del like før utbruddet av første verdenskrig, og i Camus’ tilfelle rett før annen verdenskrig; begge to syslet med filosofi ved siden av forfattergjerningen; begge to ble tildelt den ettertraktede Nobelprisen i litteratur; og - viktigst av alt - begge to er blitt anmeldt på Würmstuggu. 

Sommeren 2021 anmeldte vi nemlig Camus’ roman Fallet, og våren 2024 publiserte vi en artikkelserie vi ga den klikkvennlige tittelen «Naken med Camus», der vi tok for oss hver  av novellene i Eksil og kongerike. Av Eliot har vi bare anmeldt The Waste Land, eller Det øde landet, for det var Eirik Røkkums gjendiktning av det berømte diktet vi anmeldte, ikke Eliots egne ord. 

Men vent! Det er ikke bare inflytelsesrike forfattere som for vane å dø 4. januar, for på denne dag for 40 år siden, altså i 1986, døde nemlig den irske hardrockeren Phil Lynott. Som bassist, sanger og låtskriver i Thin Lizzy var Lynott en av de største stjernene på 1970-tallets rockehimmel. Han er også en av mine personlige rockefavoritter. Jeg lytter mer enn gjerne på Thin Lizzy og de soloalbumene til Gary Moore han medvirket på.

Det er med en viss melankoli jeg opplyser om at hverken Lynott eller Camus ble gamle menn. Den irske rockeren levde et hardt liv preget av alvorlig rusmisbruk og ble bare 36 gammel, mens den fransk-algeriske forfatteren døde i en bilulykke i en alder av 46 år. T.S. Eliot, derimot rakk imidlertid å smake på alderdommen før han utåndet. 76 år gammel ble han.

En dag, kjære leser, skal du også dø. Kanskje det også blir 4. januar.