På de hellige tre kongers dag skuer vi tilbake på monarkenes Julestuggu. Hva passer vel bedre på en sådan dag? Hvilken dag passer vel bedre for en sådan affære? Slik kan vi forlenge Julestuggus julestemning.
Det gode borgerskap er blitt opplyst om femogtyve monarker gjennom femogtyve århundrer.
Det gode borgerskap er ikke blitt spart for vederstyggeligheten garpegenitiv. Fysj og fy! Ei heller er det gode borgerskap blitt spart for vederstyggeligheten «fvt» (istedenfor f.Kr.). Fy og skam! Men det gode borgerskap er blitt spart for vederstyggeligheten hverken eller uten h. Hurra!
Herværende skribent har selv på Twitter vært vertskap for en sitatkalender, en adventskalender i firogtyve luker om den amerikanske revolusjonen. Det forløpne år har sett et kvart årtusen siden revolusjonskrigens utbrudd. Det nettopp påbegynte år vil se et kvart årtusen siden den ensidige erklæringen. De uopplyste, som man selvsagt ikke finner blant Würmstuggus lesere i sin alminnelighet, og Julestuggus i særdeleshet, vil hevde at uavhengigheten kom for et kvart årtusen siden til sommeren. Men dette skjedde selvsagt ikke før høsten 1783 med Paristraktaten, og denne 250-årsdagen er ikke før om nesten åtte år.
Monarkene gjennom århundrene hadde neppe wokeismens opphengthet i pronomen, men for noen av dem var pronomener viktige: Vi/oss/Hans Majestet/Hennes Majestet.
Herværende skribent minnes sin oppvekst i landet der Elisabet II besteg tronen, der han på barnslig vis sa til sine amerikanske klassekamerater at de ikke hadde en kongelig ambassade, hvorpå svaret var at det er fordi «vi er et demokrati». Den amerikanske klasseforstanderinnen spurte sine elever om de hadde fått oppleve 200-årsjubileet. Hun nevnte ikke noe om at det egentlig var i løpet av noen måneder – altså da i fremtiden. Men nå er vi snart ved 250 år. Mon tro om vi da forestilte oss at sannsynligvis millioner ville følge begivenhetene i sanntid fra egne trådløse telefoner verden rundt?
Så hvorfor feire monarker når vi kan feire den flotte amerikanske revolusjonen? Flere som kjempet mot London i disse koloniene, hadde bedt kong Georg III om beskyttelse mot Parlamentet. Revolusjonen kan sees på som en revolusjon mot en folkeforsamling, og når man ser hvordan den ubegrensede parlamentssuverenitet har utviklet seg, kan det se ut som det ikke var bare dumt å sette eksplisitte begresninger på statsmakten. Disse begrensningene har vi dog sett at det har vært så som så med. Kanhende de også har tæret på andre, tradisjonelle begrensninger.
Østerrike-Ungarns Franz Josef svarte president Theodore Roosevelt den gang han var på gjennomreise i Wien i 1910 på en Europaturné for avhenting av Nobels fredspris i Kristiania, at hans rolle som monark var å beskytte sine folk mot deres regjeringer.
Monarker og monarkier er også mye ymse, som vi har sett gjennom Julestuggu. Vi har hatt asiatiske despoter, osmanske sultaner, romerske keisere, europeiske middelalderkonger, russiske enevoldsherskere, vesteuropeiske enevoldsherskere, moderne gallionsfigurmonarker mv. Vi har Liechtenstein og Monaco. Vi har det britiske og det norske følg-råd-monarkiene. Vi har de svenske og japanske fullstendig vingeklippede monarkier, og vi har det moderne Saudi-Arabia. Et monarki er ikke et monarki, og en monark er ikke en monark. Og en monarkist er ikke nødvendigvis som Hobbes, som mente at alt monarken gjør, er rett. Og glem ikke at maktparalleller fra Russland til Sovjet ikke trenger å være som norske mursteinsforfattere hevder de er.
I den europeiske middelalder var monarken den som styrte, men det var innenfor en ramme. Retten kunne ikke uten videre omdefineres. Skatter var heller ikke så lett å kreve inn. Men så kom Reformasjonen, Tredveårskrigen, freden i Westfalen og den absolutte statsmakt. Irreligion, rettspositivisme og folkesuverenitet ble en farlig cocktail.
Slikt kan man gjerne reflektere over på denne hellige tre kongers dag, mens man lukter på røkelse og myrra. Og De husker vel at julen varer til denne dag, og at i henhold til en annen tradisjon varer den enda en uke – til tyvende dag jul!
J.K. Baltzersen
Illustrasjon: Alexandre Bida, 1875
Kommentarer
Legg inn en kommentar