Bokomtale: Esters bok

 

Ester anklager Haman. (Gustave Doré)

Esters bok

Würmstuggus lesere vil neppe bli overrasket over å bli servert enda en bibelanmeldelse. I går leste jeg Esters bok. I den protestantiske Bibelen kommer den etter Esra og Nehemja, som jeg allerede har anmeldt. Lesningen foregikk digitalt, på Bibelselskapets nettbibel. Nettbibelen tilbyr intet mindre enn syv oversettelser, deriblant fire på det alminnelige, norske riksmål. Under min lesning vekslet jeg mellom alle fire, mest for variasjonens skyld.

Som Esra og Nehemja foregår handlingen i Esters bok i persisk tid. Boken er en kortfattet, men innholdsrik og svært blodig fortelling fra hoffet i Susa, hovedstaden i det persiske rike, i det femte århundret før Kristus.

Her møter vi den jødiske ungpiken Ester, som vinner en skjønnhetskonkurranse og får gifte seg med kong Ahasverus, som har kastet sin dronning på dør. Det er litt usikkert hvem Ahasverus er, for navnet brukes om flere persiske konger med ulike navn, men de fleste identifiserer denne Ahasverus med Xerxes I, som hersket over det unge, mektige riket fra 486 til 465 f.Kr., og ellers er kjent for sine kriger mot grekerne. Både 1978/85, 2011 og 2024-oversettelsen bruker navnet «Xerxes» (mens 1930-oversettelsen bruker «Ahasverus»).

En konflikt oppstår mellom dronning Esters fosterfar Mordekai  og stormannen Haman. Haman klarer å overtale kongen til å gi grønt lys for et folkemord på jødene. Ved hjelp av kløkt og god timing klarer Ester å avverge folkemordet. Nå er det Haman og hans medhjelpere som får svi. 75 000 av dem blir drept i løpet av et par dager, og ifølge boken er det dette som er bakgrunnen for den jødiske høytiden purim.

Esters bok er en av de yngste tekstene i det gamle testamentet, og historisiteten er visst heller tvilsom, men som fortelling fungerer den utmerket. Den er påfallende godt fortalt, og boken har en tradisjonell struktur med en klar begynnelse, midtdel og avslutning, en fin spenningskurve og et forholdsvis lettfordøyelig språk uten lange oppramsinger og gjentagelser som ikke tjener historien, slik vi så mye av i Esra og Nehemja. I Esters bok møter vi helter og skurker som måler styrke, hver på sin måte. Jødene fremstilles som modigere, stoltere, mer moralske og, til syvende og sist, sterkere enn sine motstandere. På slutten av fortellingen belønnes seierherrene rikelig av kongen, som på sin side fremstilles som ganske åndsfraværende. Esters bok er en heltefortelling.

Interessant nok er Ester den mest sekulære boken i Bibelen. Gud blir ikke nevnt én gang, og den eneste religiøse praksisen som blir omtalt, er faste. Det er heller ingen prester eller skriftlærde å se. Likevel sier fortellingen noe essensielt om jødene - betydningen av den guddommelige Loven i det jødiske fellesskapet.

Jeg har ingen problemer med å anbefale det oplyste Borgerskab å lese Esters bok.