Gjenforening og gjenvinning

 

I dag er det 35 år siden gjenforeningen av Tyskland. Da hadde tyskernes land i praksis vært delt i 45 år, først som okkupasjonssoner, og siden 1949 som to selvstendige stater, en forbundsrepublikk i vest og en demokratisk republikk i øst. Gjenforeningen innebar i virkeligheten at den østtyske staten opphørte å eksistere og ble innlemmet i forbundsrepublikken. 

Det tyske sosialistiske enhetsparti hadde allerede mistet sitt maktmonopol da gjenforeningen fant sted, for ved valget til Folkekammeret i mars 1990 ble kristendemokratene (CDU) den store valgvinneren med 40,8 % av stemmene, etterfulgt av sosialdemokratene (SPD) med 22 %. Det sosialistiske enhetspartiet, under sitt nye navn Partiet for demokratisk sosialisme, fikk bare 16,5 % av stemmene. Valgresultatet var selvfølgelig ingen overraskelse, for  demonstrasjonene høsten 1989 viste med all tydelighet hva østtyskerne mente om det sosialistiske styresettet de hadde levd under siden 1940-årene. Under demonstrasjonene ble rivningen av den antifascistiske beskyttelsesmuren som hadde delt Berlin siden 1961, påbegynt, og bare rester av den gjenstod da byen og landet ble formelt gjenforent. Hendelsene i Tyskland og de andre statene i Sovjetunionens sentral- og østeuropeiske imperium, innebar et sviende nederlag for sosialismen og antifascismen som levende krefter i europeisk samfunnsliv. Nå ble myndighetene også der nødt til å ta hensyn til folkets vilje og markedets behov når politikk skulle utformes. 

Men selv om det liberale demokratiet seiret i 1989-1990, betyr ikke det at dets seier er sikret for all tid. Ryktet om «historiens slutt» er som kjent sterkt overdrevet. I dag ser vi dessverre at ideer og praksiser som var selvsagte i folkedemokratiene i øst, er i ferd med å gjøre comeback i Europa, både i øst og vest. Politiske partier holdes nede, ytringsfriheten innskrenkes og myndighetenes mulighet til å holde øye med og kontrollere innbyggerne utvides. Det er med andre ord ingen grunn til å lene seg tilbake og slå seg til ro med at sosialismen endte opp på historiens skraphaug. Resirkulering er i vinden, og ingenting lar så lett  gjenvinne som gamle ideer.