Den polske paven

 

Paven i Polen, 1979.

I dag er det 47 år siden den polske kardinalen Karol Vojtyła ble valgt til biskop av Rom, Jesu Kristi stedfortreder og overhode for verdens største kirkesamfunn, under navnet Johannes Paul II. Gjennom sine 27 år på Peters stol, fra 1979 til 2005, levde han et sakralt jetsetliv som brakte ham til alle verdenshjørner og gjorde ham til en internasjonal kjendis så vel som avholdt forbilde for verdens katolikker. 

Fra sitt romerske eksil utøvde den polske paven betydelig innflytelse på oppløsningstendensene bak jernteppet på 1980-tallet, særlig i Polen, en vestkirkelig utpost i øst med en befolkning som var alt annet enn fornøyd med regimet russerne tvang på dem. Landet ble da også det første i den sosialistiske leir til å demokratisere sitt politiske system. Dette skjedde etter langvarig folkelig press oppildnet av landets store sønn i Vatikanet. Pave Johannes Paul II bidro altså på avgjørende vis til avslutningen av den langvarige konflikten mellom Sovjetunionen og De forente stater, eller snarere mellom Øst og Vest, som dominerte internasjonale forhold siden annen verdenskrig. 

Som teolog var Johannes Paul II tradisjonell katolikk, eller håpløst utdatert, patriarkalsk, misogynisk og homofobisk og dessuten ansvarlig for aidsepidemien i Afrika, i alle fall slik dagspressen og dens religiøse motstykke, statskirken, yndet å omtale ham.

Johannes Paul videreførte idealene fra Vatikan II og bekjempet tradisjonalister som var kritiske til reformene. Samtidig motarbeidet han marxistisk inspirert frigjøringsteologi i Latin-Amerika. Han forbedret forholdet til andre kirkesamfunn og religioner, men han var ikke redd for å kritisere diktatorer som forårsaket urettferdighet og fattigdom. Han kunne være handlekraftig, men ble også kritisert for mangelfull håndtering av sexskandalen i kirken på 1990- og 2000-tallet.  

Da Johannes Paul ble valgt, hadde det ikke vært en pave som ikke var italiener, på 455 år. Interessant nok har ingen av hans tre etterfølgere vært italienere heller. Det var forsåvidt ikke den første biskopen av Rom heller. Han var som kjent palestinsk jøde.

Den nye paven hilser folket 16. oktober 1978.