Gå til hovedinnhold

Luke 4: Margot Honecker

 

Fru Honecker, 1988

Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. 


Da Margot Honecker døde i 2016, var det få tyskere som sørget. Erich Honeckers enke hadde da levd i eksil i Chile i 24 år, men kunne se tilbake på en lang karriere i den tyske sosialismens tjeneste. Fra 1962 til 1989 var hun utdanningsminister i DDR, og berørte dermed direkte flere generasjoner unge tyskere. De gjengjeldte hennes innsats med forakt snarere enn takknemlighet. 


Hun ble født i 1927 og vokste opp i en familie med tilknytning til KPD, det tyske kommunistpartiet i mellomkrigstiden, og fikk kjenne det nasjonalsosislistiske regimets undertrykkelse av marxistster på kroppen da faren ble arrestert og plassert i konsentrasjonsleiren Buchenvald. Etter krigen begynte hun å stige i gradene i den østttyske kommunistbevegelse. Det var på denne tiden hun innledet et forhold til den innflytelsesrike Erich Honecker, som allerede var gift. De to fikk en datter i 1952 og giftet seg året etter. 


Det fortelles meget om hennes tallrike ugjerninger, og de av Würmstuggus lesere som har internettilgang kan lese om dem selv. Vi begrenser oss til å nevne hennes utdanningsreformer på 1960-tallet og innføringen av obligatorisk våpentrening for skoleelever i 1978. 


Fru Honecker forvant ut av DDRs politiske liv kort tid etter at  ektemannen måtte fratre sitt embede som generalsekretør i Tysklands sosialistiske enhetsparti høsten 1989. Siden levde hun en tilbaketrukket tilværelse avbrutt av et annet stikk mot det gjenforente, liberale Tyskland. Hun angret intet og forble en bitter kvinne til sin død.


Foto: Bundesarchiv

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/de/deed.en


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib