Gå til hovedinnhold

Ut mot havet (2)

 

Doktor Wangels havestue.

Henrik Ibsen

Fruen fra havet

Gyldendal 1993

Opprinnelig utgitt 1888


Jeg tok feil! 


De som leste min omtale av Fruen fra havet akt 1-3 og er kjent med hvordan stykket ender, kan nok le godt i skjegget. Jeg predikerte at Elida Wangel kom til å forlate sin ektemann og heller bli med den mystiske sjømannen som kom for å hente henne tilbake. Det som skjer til slutt er at fru Wangel velger å bli ved sin ektemanns side, men ikke uten at hun på forhånd får en garanti om at hun står helt fritt til å ta det valget selv. Du vet, if you love somebody set them, free


Joda, slutten var en smule skuffende, men så er jo heller ikke avslutninger Ibsens sterkeste side. Men utover det må jeg si at dette stykket har en mengde styrker som klart oppveier for den litt for ryddige slutten. Det er særlig det psykologiske jeg liker ved dette stykket, og forlengelse av det, symbolikken Ibsen benytter. Kjærlighet og frihet, og videre, valg og konsekvenser er sentrale temaer her. Dessuten har Ibsen også ett å annet å si om mental helse og kunst. 


Rollefigurene er også så sterke at de fremdeles står friskt i minnet som håndfaste personer selv flere dager etter at jeg leste ferdig stykket. (Og jeg har flere ganger de siste dagene fundert på hvordan det går med dem videre.) Man kan kanskje innvende at doktor Wangel mangler en mørk side. Han er både omsorgsfull og forståelsesfull, selv når han hustru begynner å snakke om skilsmisse, men noen «cuck» er han såvisst ikke. Den eneste av figurene som ikke får noe særlig kjøtt på bena, er vel Ballested, lokalsamfunnets tusenkunstner. Men så var det vel heller aldri meningen å gjøre ham til noe mer enn en som kommer med nyttige opplysninger som bringer handlingen videre. Og handlingen er, som jeg sa i forrige innlegg, meget god. Stykket ender «godt», med gjenopprettelse av status quo mellom hovedpersonene. Men vil de bli lykkelige? Sannelig om jeg vet. Livet kan være vanskelig.


Mange lesere har sendt oss postkort og brev der de spør om Würmstuggu har planlagt å fortsette dette Ibsen-prosjektet i 2024. Til det kan vi hverken svare ja eller nei. Tiden vil gi svar.



Illustrasjon: A. Golovin, 1905

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...