Ut mot havet (2)

 

Doktor Wangels havestue.

Henrik Ibsen

Fruen fra havet

Gyldendal 1993

Opprinnelig utgitt 1888

Jeg tok feil! 

De som leste min omtale av Fruen fra havet akt 1-3 og er kjent med hvordan stykket ender, kan nok le godt i skjegget. Jeg predikerte at Elida Wangel kom til å forlate sin ektemann og heller bli med den mystiske sjømannen som kom for å hente henne tilbake. Det som skjer til slutt er at fru Wangel velger å bli ved sin ektemanns side, men ikke uten at hun på forhånd får en garanti om at hun står helt fritt til å ta det valget selv. Du vet, if you love somebody set them, free. 

Joda, slutten var en smule skuffende, men så er jo heller ikke avslutninger Ibsens sterkeste side. Men utover det må jeg si at dette stykket har en mengde styrker som klart oppveier for den litt for ryddige slutten. Det er særlig det psykologiske jeg liker ved dette stykket, og forlengelse av det, symbolikken Ibsen benytter. Kjærlighet og frihet, og videre, valg og konsekvenser er sentrale temaer her. Dessuten har Ibsen også ett å annet å si om mental helse og kunst. 

Rollefigurene er også så sterke at de fremdeles står friskt i minnet som håndfaste personer selv flere dager etter at jeg leste ferdig stykket. (Og jeg har flere ganger de siste dagene fundert på hvordan det går med dem videre.) Man kan kanskje innvende at doktor Wangel mangler en mørk side. Han er både omsorgsfull og forståelsesfull, selv når han hustru begynner å snakke om skilsmisse, men noen «cuck» er han såvisst ikke. Den eneste av figurene som ikke får noe særlig kjøtt på bena, er vel Ballested, lokalsamfunnets tusenkunstner. Men så var det vel heller aldri meningen å gjøre ham til noe mer enn en som kommer med nyttige opplysninger som bringer handlingen videre. Og handlingen er, som jeg sa i forrige innlegg, meget god. Stykket ender «godt», med gjenopprettelse av status quo mellom hovedpersonene. Men vil de bli lykkelige? Sannelig om jeg vet. Livet kan være vanskelig.

Mange lesere har sendt oss postkort og brev der de spør om Würmstuggu har planlagt å fortsette dette Ibsen-prosjektet i 2024. Til det kan vi hverken svare ja eller nei. Tiden vil gi svar.

Illustrasjon: A. Golovin, 1905