Gå til hovedinnhold

Luke 8: Ekatarina Svanidze

 


Bak ein kvar stor mann står ei kvinne, vert det sagt, og i år er det nettopp det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærare bestemt handlar det om kvinnene til diktatorane, for sjølv den sterkaste mann treng ei kvinne å støtte seg på. Kvar dag fram mot jul opnar me ei luke som me vonar vil opplyse, underhalde og bidra til den tiltagande julestemninga i dei tusen heim. 



Sumaren 1906, året etter revolusjonen som for alvor synte at ikkje alt var som det burde i tsar Nikolajs keisardøme, gifta den berykta georgiske yrkesrevolusjonære banditten Josef Dzjugasjvili, seinare kjent som Stalin, seg med den fagre Ekatarina Svanidze, eller «Kato», som ho vart kalt blant venar og familie, også ho georgier. Bryllaupet fann stad i ei kyrkje i Tbilisi, med prest og det heile, for Ekatarina, som var ein from kristen, insisterte på ein kyrkjeleg seremoni sjølv om brudgommen hadde avsverga kristentrua til fordel for den dialektiske materialismen. Ekatarina fødde han ein son, Jakov, men døydde nokre månadar seinare av tyfus, berre 22 år gamal. Stalin hadde ikkje tid eller ork til å ta seg av sonen sin, for han prioriterte arbeidet for revolusjonen framfor familieliv. Difor vart det Svanidze-familien som tok seg av lille Jakov under oppveksten. Interesserte lesarar kan sjølv finne ut korleis det gjekk med Jakov. Me seier berre at Stalin ikkje var ein utprega sentimental mann. Under den store terroren i 1930-åra vart broren og svigerinna til Ekatarina arrestert og seinare skotne. 


Fann Josef Stalin kjærleiken igjen? Me seier ingenting no. Men følg med! Kan hende me treffer fleire av kvinnene hans seinare i denne julekalenderen.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib