Lyrikkstuggu: En oversikt over Würmstuggus anmeldelser av nyere norsk lyrikk sommeren og høsten 2023

Året nærmer seg slutten, og nok en gang er det på tide med en oppsummering av lyrikkanmelderiet vi har utsatt våre lesere for de siste månedene. Dette er ikke det mest populære stoffet vi publiserer, og det er ofte en utakknemlig jobb å lese disse bøkene, men i og med at det er så få digitalt publiserte lyrikkanmeldelser som ikke er bak betalingsmur, anser vi dette som et samfunnsansvar. It’s a dirty job, but someone has do it. Her er en oversikt over Würmstuggus anmeldelser av norske lyrikkutgivelser sommeren og høsten 2023:

Vi begynner i juli. Da publiserte vi en omtale av Nils Chr. Moe-Repstads siste diktsamling Devon (Flamme Forlag 2022). I august anmeldte vi Ole Petter Vaatens bok Jeg håper det går bra med meg (Cappelen Damm 2023). Neste lyriker ut var Bendik Vada. Hans bok Vak (Oktober 2017) skrev vi om i august. Ingen av disse bøkene imponerte oss nevneverdig.

I september omtalte vi intet mindre enn to diktsamlinger av den unge forfatteren M. Seppola Simonsen. Hverken debuten hennes Hjerteskog/Syđanmettä (Flamme 2022) eller oppfølgeren Den tredje (Flamme 2023) gjorde særlig inntrykk på vår anmelder. Morten Claussen har vi anmeldt flere ganger her på Würmstuggu. I september publiserte vi en omtale av hans nye bok Bortkommen (Solum Bokvennen 2023). Der slo vi fast at han slett ikke er blant de verste norske samtidslyrikerne. I oktober omtale vi Jørn Sværens merkelige utgivelse Tolv bøker (Kolon 2023). Vi vet fortsatt ikke om dette er en diktsamling eller bare et typografisk eksperiment. Vi skrev også om Gunstein Bakkes Overgang til menneske (Oktober 2023) og debutsamlingen til Simon Shabalala. Hans forsøksvis skandaløse Slutt (Ær Forlag 2023) gjorde vår anmelder mer pinlig berørt enn begeistret.

I desember publiserte vi det som etter alt å dømme blir vår siste lyrikkanmeldelse i 2023. Unnveig Aas’ nye bok Sommeren, 2000 (Flamme 2023) må nok sies å være et kvalitativt høydepunkt i denne omgangen av Lyrikkstuggu.

Det er slett ikke umulig at vi kommer til å fortsette å anmelde ny, norsk lyrikk i 2024, men vi lover intet. Livet kan jo by på adskillig mer stimulerende opplevelser enn å lese moderne norsk lyrikk.

Foto: Pixabay

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen