Lyrikkstuggu: En oversikt over Würmstuggus anmeldelser av nyere norsk lyrikk sommeren og høsten 2023

Året nærmer seg slutten, og nok en gang er det på tide med en oppsummering av lyrikkanmelderiet vi har utsatt våre lesere for de siste månedene. Dette er ikke det mest populære stoffet vi publiserer, og det er ofte en utakknemlig jobb å lese disse bøkene, men i og med at det er så få digitalt publiserte lyrikkanmeldelser som ikke er bak betalingsmur, anser vi dette som et samfunnsansvar. It’s a dirty job, but someone has do it. Her er en oversikt over Würmstuggus anmeldelser av norske lyrikkutgivelser sommeren og høsten 2023:

Vi begynner i juli. Da publiserte vi en omtale av Nils Chr. Moe-Repstads siste diktsamling Devon (Flamme Forlag 2022). I august anmeldte vi Ole Petter Vaatens bok Jeg håper det går bra med meg (Cappelen Damm 2023). Neste lyriker ut var Bendik Vada. Hans bok Vak (Oktober 2017) skrev vi om i august. Ingen av disse bøkene imponerte oss nevneverdig.

I september omtalte vi intet mindre enn to diktsamlinger av den unge forfatteren M. Seppola Simonsen. Hverken debuten hennes Hjerteskog/Syđanmettä (Flamme 2022) eller oppfølgeren Den tredje (Flamme 2023) gjorde særlig inntrykk på vår anmelder. Morten Claussen har vi anmeldt flere ganger her på Würmstuggu. I september publiserte vi en omtale av hans nye bok Bortkommen (Solum Bokvennen 2023). Der slo vi fast at han slett ikke er blant de verste norske samtidslyrikerne. I oktober omtale vi Jørn Sværens merkelige utgivelse Tolv bøker (Kolon 2023). Vi vet fortsatt ikke om dette er en diktsamling eller bare et typografisk eksperiment. Vi skrev også om Gunstein Bakkes Overgang til menneske (Oktober 2023) og debutsamlingen til Simon Shabalala. Hans forsøksvis skandaløse Slutt (Ær Forlag 2023) gjorde vår anmelder mer pinlig berørt enn begeistret.

I desember publiserte vi det som etter alt å dømme blir vår siste lyrikkanmeldelse i 2023. Unnveig Aas’ nye bok Sommeren, 2000 (Flamme 2023) må nok sies å være et kvalitativt høydepunkt i denne omgangen av Lyrikkstuggu.

Det er slett ikke umulig at vi kommer til å fortsette å anmelde ny, norsk lyrikk i 2024, men vi lover intet. Livet kan jo by på adskillig mer stimulerende opplevelser enn å lese moderne norsk lyrikk.

Foto: Pixabay

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen