Gå til hovedinnhold

Luke 25: Elena Ceaușescu

 


Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som har står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt har det handlet om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul har vi åpnet vi en luke som vi håper har opplyst, underholdt og bidratt til julestemningen i de tusen hjem. Nå er julen her, så dette er siste luke. Sannsynligvis blir det ny julekalender i 2024.


Elena Ceauseșcu

Opprinnelig navn: Elena Petrescu.

Født: 7. januar 1916.

Yrke: Tekstilarbeider, laboratorieassistent, politiker.

Kjente slektninger: Nicolae Ceaușescu (ektemann), Valentin (sønn), Nicu (sønn) og Zoia (datter).

Gruppetilhørighet: Det rumenske kommunistparti.

Erkefiende: Det rumenske folk.

Død: 25. desember 1989


25. desember 1989 ble Elena Ceaușescu skutt sammen med sin ektemann Nicolae etter en summarisk rettssak der de to ble kjent skyldig i diverse forbrytelser mot det rumenske folk. Rettssaken var kanskje ikke en rettsstat verdig, men så heller ikke Romania noen rettsstat.


Etter at Nicolae Ceaușescu ble utnevnt til kommunistpartiets generalsekretær i 1965, ble det bygget opp en omfattende personkult rundt ham, og det tok ikke lang tid før Elena tok del i denne. I motsetning til hustruene til de andre lederne i østblokken, bygget fru Ceauseșcu seg en egen politisk maktbase, og hun ble utnevnt til flere viktige verv i parti- og statsapparatet i løpet av syttiårene. Hun fikk blant annet plass i sentralkomiteen, eksekutivkomiteen og politbyrået. I 1980 ble hun utnevnt til Romanias visestatsminister. Denne posisjonen beholdt hun til sin død. Det rumenske propagandaapparatet fremstilte fru Ceaușescu som «Nasjonens mor» og en fremstående vitenskapskvinne innen kjemi, til tross for at hun bare hadde grunnskoleutdannelse, og hun ble tildelt en rekke æresbevisninger i inn- og utland.


Selv om kommunistpartiets valgfront vant en overbevisende seier i parlementsvalget i 1985 med 97,7% av stemmene, var det ikke mye igjen av støtten i 1989. Ved juletider 1989 var det store folkemengder ute på gatene i Bucuresti som krevde Ceaușescus avgang. Kanskje valgsystemet i utilstrekkelig grad gjenspeilte folkemeningen? Eller kanskje innbyggerne hadde blitt forført av vestmaktenes kapitalistiske propaganda? Eller kanskje det var revolusjonene i de andre østblokklandene som hadde inspirert folket til opprør. Vi vet ikke, men sannheten er at raseriet var påtagelig, og ikke engang hæren støttet regimet da folket strømmet  til Palassplassen i Bucuresti for å protestere da Ceaușescu holdt sin siste offentlige tale 21. desember. Elena og Nicolae forsøkte å flykte, men ble innhentet og brakt til Targoviste, noen mil nordvest for Bucuresti, der de ble dømt til døden og avrettet. 


Vi avslutter med en liten billedkavalkade over Elena Ceaușescus liv og ønsker alle våre lesere god jul.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...