Gå til hovedinnhold

Luke 25: Elena Ceaușescu

 


Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som har står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt har det handlet om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul har vi åpnet vi en luke som vi håper har opplyst, underholdt og bidratt til julestemningen i de tusen hjem. Nå er julen her, så dette er siste luke. Sannsynligvis blir det ny julekalender i 2024.


Elena Ceauseșcu

Opprinnelig navn: Elena Petrescu.

Født: 7. januar 1916.

Yrke: Tekstilarbeider, laboratorieassistent, politiker.

Kjente slektninger: Nicolae Ceaușescu (ektemann), Valentin (sønn), Nicu (sønn) og Zoia (datter).

Gruppetilhørighet: Det rumenske kommunistparti.

Erkefiende: Det rumenske folk.

Død: 25. desember 1989


25. desember 1989 ble Elena Ceaușescu skutt sammen med sin ektemann Nicolae etter en summarisk rettssak der de to ble kjent skyldig i diverse forbrytelser mot det rumenske folk. Rettssaken var kanskje ikke en rettsstat verdig, men så var heller ikke Romania noen rettsstat.


Etter at Nicolae Ceaușescu ble utnevnt til kommunistpartiets generalsekretær i 1965, ble det bygget opp en omfattende personkult rundt ham, og det tok ikke lang tid før Elena tok del i denne. I motsetning til hustruene til de andre lederne i østblokken, bygget fru Ceauseșcu seg en egen politisk maktbase, og hun ble utnevnt til flere viktige verv i parti- og statsapparatet i løpet av syttiårene. Hun fikk blant annet plass i sentralkomiteen, eksekutivkomiteen og politbyrået. I 1980 ble hun utnevnt til Romanias visestatsminister. Denne posisjonen beholdt hun til sin død. Det rumenske propagandaapparatet fremstilte fru Ceaușescu som «Nasjonens mor» og en fremstående vitenskapskvinne innen kjemi, til tross for at hun bare hadde grunnskoleutdannelse, og hun ble tildelt en rekke æresbevisninger i inn- og utland.


Selv om kommunistpartiets valgfront vant en overbevisende seier i parlamentsvalget i 1985 med 97,7% av stemmene, var det ikke mye igjen av støtten i 1989. Ved juletider 1989 var det store folkemengder ute på gatene i Bucuresti som krevde Ceaușescus avgang. Kanskje valgsystemet i utilstrekkelig grad gjenspeilte folkemeningen? Eller kanskje innbyggerne hadde blitt forført av vestmaktenes kapitalistiske propaganda? Eller kanskje det var revolusjonene i de andre østblokklandene som hadde inspirert folket til opprør. Vi vet ikke, men sannheten er at raseriet var påtagelig, og ikke engang hæren støttet regimet da folket strømmet  til Palassplassen i Bucuresti for å protestere da Ceaușescu holdt sin siste offentlige tale 21. desember. Elena og Nicolae forsøkte å flykte, men ble innhentet og brakt til Targoviste, noen mil nordvest for Bucuresti, der de ble dømt til døden og avrettet. 


Vi avslutter med en liten billedkavalkade over Elena Ceaușescus liv og ønsker alle våre lesere god jul.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...