Årsrapport fra Würmstuggus Ibsen-redaksjon 2023

 

For mange av Würmstuggus lesere står nok fortsatt Ibsenåret 2006 friskt i minnet. Da var Ibsen i alle kanaler. Det var teateroppsetninger, festforestilllinger, bokutgivelser, radioprogrammer, prisutdelinger, tidsskriftartikler og mere til. I årene som har gått siden, har det stilnet noe rundt dikteren, men vi aner at interessen er i ferd med å stige igjen, for om drøye fire år er det 200 år siden Ibsens fødsel, og det må jo være noe Norges kulturbyråkrater bør ha interesse av å markere. 

Vi i Würmstuggu-redaksjonen har begynt å varme opp til det kommende Ibsenåret 2028 med vårt eget Ibsen-prosjekt. Det siste året har vi nemlig publisert en rekke omtaler av Ibsens skuespill. Ti i alt. Herunder følger en oversikt over Würmstuggus Ibsen-stoff i 2023:

Vi begynte i februar med en artikkel der vi tok for oss sammtidsdramaet En folkefiende fra 1882. Senere samme måned fulgte vi opp med Ibsens siste drama, Når vi døde vågner. Her benyttet vi vårt velkjente livebloggingsformat, så denne omtalen gikk over tre artikler, én for hver akt.

Neste stykke ut var Lille Eyolf fra 1894. Deretter tok vi for oss det mørke samlivsdramaet fra 1886 om den frafalne presten Rosmer og den nordnorske fristerinnen Rebekka West. Rosmersholm ble, i likhet med Lille Eyolf, avspist med én artikkel. Begge disse ble publisert i mars.

I april publiserte vi en omtale av det mange mener er Ibsens beste drama, John Gabriel Borkman, bestående av fire artikler, alle sammen illustrert med Edvard Munch-skisser. Så tok vi en pause på et par måneder før vi vendte blikket mot Ibsens tidlige, nasjonalromantiske periode. 

I juli tok vi for oss det ofte glemte skuespillet Kæmpehøjen og det like ukjente Olaf Liljekrans. Dette er de to første stykkene vi ikke hadde lest fra før. Likte vi dem? Les omtalene og finn ut selv! I august fortsatte vi i det nasjonalromantiske sporet med vikingdramaet Hærmændene paa Helgeland. Også dette var et stykke vi ikke hadde lest fra før. Her benyttet vi igjen multiartikkelformatet. Fire artikker ble det til slutt.

I september vendte vi tilbake til den sene Ibsen. Da publiserte vi en lengre omtale av samtidsdramaet Bygmester Solness. Her ble det en artikkel for hver av de fire aktene samt et appendiks med kritikk fra Ibsens samtid. Samtidssporet fortsatte med Fruen fra havet, som ble omtalt nå i desember. Dette stykket er det eneste vi har lest i modernisert språkdrakt. Vi mener det er en uting å oversette norsk dramatikk skrevet på 1800-tallet til moderne norsk. Heldigvis er det ikke vanskelig å finne utgaver i Ibsens egen versjon på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.

Dessverre er den angivelig «evig aktuelle» Ibsen i ferd med å miste sin plass i vår kollektive bevissthet. I skolens norskfag synes det idag å være mer interesse for «kebabnorsk», rap og sosiale medier enn for døde, hvite forfattere, og vi kan ikke forvente at kommende generasjoner vil forbinde Ibsen med noe mer enn i høyden hans karakteristiske utseende.

Vil Würmstuggus Ibsen-redaksjon fortsette inn i 2024? Det er det ingen som vet ennå. Dagbladet kvittet seg med sin kulturredaktør tidligere i år, og flere andre avisredaktører nedprioriterer kultur. Det er ikke umulig at Würmstuggu gjør noe lignende og i stedet for skrive om bøker slikt, går over til å skrive om Tiktok-trender, pornostjernenytt, underholdningsprogrammer på TV og sjokkreaksjoner på nakenhet og reproduksjon. Eller kanskje vi bare fortsetter med Ibsen.

Foto: Daniel Georg Nyblin 1863-64.