Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Sommeren, 2000

 


Sommeren, 2000

Unnveig Aas

Flamme Forlag, 2023


Sommeren, 2000 er Unnveig Aas’ tredje diktsamling, og den er mer interessant enn det meste jeg har lest innen genren det siste året. Da tenker jeg ikke på det formale aspektet, for Aas står med begge bena solid plantet i den prosanære lyrikken uten versaler (annet enn ved egennavn) og skilletegn (bortsett fra et og annet komma (gjerne malplassert, som i tittelen)) som utgjør hovedstrømmen i norsk lyrikk i dag. Boken består av 69 dikt fordelt over seks avdelinger. Tematisk handler det om barndom, oppvekst og familie. 


Det lyriske jeget er en pike som i bokens to første deler er rundt ti år og bor et sted ved Oslofjorden sammen med mor, far og storesøster. Det meste er trygt og  ufarlig. Ja, nostalgisk er vel ordet. Vi blir kjent med det som betyr noe for jenta (som i likhet med forfatterinnen heter Unnlaug): familielivets rutiner, foreldrenes vaner, drømmer om fremtiden, huset, sommeraktiviteter, klær, leketøy og andre gjenstander som andre av denne generasjonen helt sikkert kjenner seg igjen i. 


Men så, i del 3 trer et mørke inn i barndomsskildringen. Moren forlater familien. Det blir ikke forklart hvorfor, og egentlig ikke hvordan heller, men i den siste halvdelen av boken skildres livet med far, uten mor. Nå er ikke alt så rosenrødt lenger. Mors uttreden av familien legger et melankolsk slør over familieskildringene. Dette er ikke en fortelling der ting foregår kronologisk. Det meste foregår rundt år 2000, men det hoppes noe frem og tilbake tid. I bokens siste del er Unnveig flyttet hjemmefra, og livet som ung voksen i storbyen trer i forgrunnen. 


Unnveig Aas har skrevet en liten bok som innehar kvaliteter som gjør at den ikke føles som bortkastet lesning. I motsetning til litt for mange andre norske lyrikere i dag har hun noe hun vil formidle, og hun makter å sette ord på dette på en om ikke språklig imponerende, så i hvert fall effektiv måte. I begynnelsen syntes jeg tekstene virket i overkant private, men etterhvert trer tematikken klarere frem slik at tekstene også treffer meg, som slett ikke har erfaring som ungpike rundt årtusenskiftet. 


Boken har et litt mindre dølt omslag enn det Flamme Forlags bøker pleier å ha, og papiret er noe tynnere. Boken kan kjøpes for kr. 379. Det vil si ca. 5 kroner og 50 øre pr. dikt. Er det verdt det? Nja. På biblioteket får du lånt den aldeles gratis.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib