Bokomtale: Sommeren, 2000

 

Sommeren, 2000

Unnveig Aas

Flamme Forlag, 2023

Sommeren, 2000 er Unnveig Aas’ tredje diktsamling, og den er mer interessant enn det meste jeg har lest innen genren det siste året. Da tenker jeg ikke på det formale aspektet, for Aas står med begge bena solid plantet i den prosanære lyrikken uten versaler (annet enn ved egennavn) og skilletegn (bortsett fra et og annet komma (gjerne malplassert, som i tittelen)) som utgjør hovedstrømmen i norsk lyrikk i dag. Boken består av 69 dikt fordelt over seks avdelinger. Tematisk handler det om barndom, oppvekst og familie. 

Det lyriske jeget er en pike som i bokens to første deler er rundt ti år og bor et sted ved Oslofjorden sammen med mor, far og storesøster. Det meste er trygt og  ufarlig. Ja, nostalgisk er vel ordet. Vi blir kjent med det som betyr noe for jenta (som i likhet med forfatterinnen heter Unnlaug): familielivets rutiner, foreldrenes vaner, drømmer om fremtiden, huset, sommeraktiviteter, klær, leketøy og andre gjenstander som andre av denne generasjonen helt sikkert kjenner seg igjen i. 

Men så, i del 3 trer et mørke inn i barndomsskildringen. Moren forlater familien. Det blir ikke forklart hvorfor, og egentlig ikke hvordan heller, men i den siste halvdelen av boken skildres livet med far, uten mor. Nå er ikke alt så rosenrødt lenger. Mors uttreden av familien legger et melankolsk slør over familieskildringene. Dette er ikke en fortelling der ting foregår kronologisk. Det meste foregår rundt år 2000, men det hoppes noe frem og tilbake tid. I bokens siste del er Unnveig flyttet hjemmefra, og livet som ung voksen i storbyen trer i forgrunnen. 

Unnveig Aas har skrevet en liten bok som innehar kvaliteter som gjør at den ikke føles som bortkastet lesning. I motsetning til litt for mange andre norske lyrikere i dag har hun noe hun vil formidle, og hun makter å sette ord på dette på en om ikke språklig imponerende, så i hvert fall effektiv måte. I begynnelsen syntes jeg tekstene virket i overkant private, men etterhvert trer tematikken klarere frem slik at tekstene også treffer meg, som slett ikke har erfaring som ungpike rundt årtusenskiftet. 

Boken har et litt mindre dølt omslag enn det Flamme Forlags bøker pleier å ha, og papiret er noe tynnere. Boken kan kjøpes for kr. 379. Det vil si ca. 5 kroner og 50 øre pr. dikt. Er det verdt det? Nja. På biblioteket får du lånt den aldeles gratis.