Gå til hovedinnhold

Luke 11: Isabel Perón

 

Isabel og Juan

Bak enhver stor mann står ei kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for sjøl den sterkeste mann trenger ei kvinne å støtte seg på. Hver dag fram mot jul åpner vi ei luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemninga i de tusen hjem. 


Navn: Isabel Perón.

Opprinnelig navn: María Estela Martínez Cartas.

Kallenavn: Isabelita.

Født: 1931 

Kjønnsidentitet og seksuell legning: Ciskvinne, heteroseksuell

Rase: Hvit.

Yrke: Nattklubbdanserinne, politiker.

Sivilstand: Gift med Juan Perón (1961).

Viktige allierte: Juan Peron, «El Brujo» Jose López Rega.

Gruppetilhørighet: Peronistpartiet.

Erkefiende: Militærjuntaen.

Politisk karriere: Isabel Peron møtte tidligere president Juan Peron i Panama på midten av 1950-tallet. Han var i eksil, og hun arbeidde som danserinne. De to blei raskt kjærester, og i 1961 gifta de seg i Spania. Da Peron vant sitt tredje presidentvalg i 1973, blei hun utnevnt til visepresident. Etter Perons død i 1974 tok enkefru Peron over skuta og blei ikke bare Argentinas, men verdens første kvinnelige president. Presidentperioden hennes var prega av voldsbruk, korrupsjon og økonomiske problemer. Som president var hun under sterk innflytelse av okkultisten og terroristen Jose López Rega, som var velkjent for sin hardhendte behandling av politiske motstandere. Visstnok blei astrologi og spådomskunst hyppig tatt i bruk for å ta politiske avgjørelser i denne perioden. Fru Peron blei sittende til militærjuntaen greip makta i et statskupp i 1976. Etter å ha tilbrakt noen år i arrest, blei hun sendt i eksil til Spania. Det har vært gjort forsøk på få henne dømt for forbrytelser mot politiske motstandere, men uten suksess. I dag bor Isabel Peron i Spania og er 92 år.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib