Bokomtale: Nattskolen

Nattskolen

Karl Ove Knausgård

Oktober, 2023

Har de et lite øyeblikk? Jeg vil bare meddele at Nattskolen, den fjerde boken i Karl Ove Knausgårds Morgenstjerneserie, er vel verdt å lese. Romanen har svært lite med resten av serien å gøre utover den metafysiske tematikken og kan godt leses uten kjennskap til de foregående bøkene, Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket.

Handlingen utspiller seg i sin helhet lenge før den store stjernen fra de andre bøkene viser seg på himmelen. Det meste av handlingen finner sted i London på midten av 1980-tallet, der vi møter den unge, ambisøse fotografistudenten Kristian Hadeland. Han treffer mennesker, tar bilder, sykler rundt i byen, stjeler en død katt, begynner å røyke, setter seg inn i britisk renessanselitteratur, utforsker erotikkens vesen og grunner over kunsten og sin egen fremtid som kunstner. Ja, også skjer det noe jeg ikke skal avsløre her, men som får stor betydning for Kristians skjebne. Kristian er sulten på anerkjennelse og, for å bruke et folkelig uttrykk, litt høy på seg selv, i den grad at han stort sett ser ned på alle andre. Han er i det hele tatt en ganske ufyselig type. Han slipper ikke andre mennesker inn på seg, men med nederlenderen Hans får han en vennskapelig forbindelse. Deres vennskap, eller snarere bekjentskap, danner en slags kjerne i fortellingen, som både alluderer til Faustmyten og eksplisitt handler om Christopher Marlowes skuespill om Doktor Fausus.

Knausgård skriver som vanlig utsøkt og pøser på med interessante og oppfinnsomme ideer, slik vi er vant med fra de andre bøkene i denne serien. Handlingen kan nok oppleves som litt stillestående, særlig i bokens første halvdel, men sett under ett har Knausgård kontruert en god intrige med en fabelaktig avslutning. Mens de andre bøkene i Morgenstjernen-serien er ensembleromaner med flere hovedpersoner, er det kun Kristian Hadeland som står i sentrum og har fortellerstemmen her. Han er en fascinerende figur med dybde og en troverdig psykologisk profil. De andre karakterene blir vi mindre kjent med, uten at det forringer leseopplevelsen. De er stort sett personer Kristian bruker for å oppnå sine mål. Ellers inneholder boken en håndfull sexscener, et par dødsfall, en del pubsamtaler og en mengde utlegninger om britisk åttitallsrock.

Har De lyst og ork til å lese boken, som i papirform er på oppunder 500 sider, kan De se frem til noen fine timer med Kristian Hadeland. Boken er herved anbefalt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen