Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Nattskolen

 

Nattskolen

Karl Ove Knausgård

Oktober, 2023


Har de et lite øyeblikk? Jeg vil bare meddele at Nattskolen, den fjerde boken i Karl Ove Knausgårds Morgenstjerneserie, er vel verdt å lese. Romanen har svært lite med resten av serien å gøre utover den metafysiske tematikken og kan godt leses uten kjennskap til de foregående bøkene, Morgenstjernen, Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket


Handlingen utspiller seg i sin helhet lenge før den store stjernen fra de andre bøkene viser seg på himmelen. Det meste av handlingen finner sted i London på midten av 1980-tallet, der vi møter den unge, ambisøse fotografistudenten Kristian Hadeland. Han treffer mennesker, tar bilder, sykler rundt i byen, stjeler en død katt, begynner å røyke, setter seg inn i britisk renessanselitteratur, utforsker erotikkens vesen og grunner over kunsten og sin egen fremtid som kunstner. Ja, også skjer det noe jeg ikke skal avsløre her, men som får stor betydning for Kristians skjebne. Kristian er sulten på anerkjennelse og, for å bruke et folkelig uttrykk, litt høy på seg selv, i den grad at han stort sett ser ned på alle andre. Han er i det hele tatt en ganske ufyselig type. Han slipper ikke andre mennesker inn på seg, men med nederlenderen Hans får han en vennskapelig forbindelse. Deres vennskap, eller snarere bekjentskap, danner en slags kjerne i fortellingen, som både alluderer til Faustmyten og eksplisitt handler om Christopher Marlowes skuespill om Doktor Fausus


Knausgård skriver som vanlig utsøkt og pøser på med interessante og oppfinnsomme ideer, slik vi er vant med fra de andre bøkene i denne serien. Handlingen kan nok oppleves som litt stillestående, særlig i bokens første halvdel, men sett under ett har Knausgård kontruert en god intrige med en fabelaktig avslutning. Mens de andre bøkene i Morgenstjernen-serien er ensembleromaner med flere hovedpersoner, er det kun Kristian Hadeland som står i sentrum og har fortellerstemmen her. Han er en fascinerende figur med dybde og en troverdig psykologisk profil. De andre karakterene blir vi mindre kjent med, uten at det forringer leseopplevelsen. De er stort sett personer Kristian bruker for å oppnå sine mål. Ellers inneholder boken en håndfull sexscener, et par dødsfall, en del pubsamtaler og en mengde utlegninger om britisk åttitallsrock. 


Har De lyst og ork til å lese boken, som i papirform er på oppunder 500 sider, kan De se frem til noen fine timer med Kristian Hadeland. Boken er herved anbefalt. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib