Gå til hovedinnhold

Luke 2: Margherita Sarfatti

 


Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. 


Mange kvinner delte seng med Benito Mussolini, men det var bare et par av dem han var gift med. Margherita Sarfatti huskes idag best som Benito Mussolinis elskerinne gjennom to tiår og flere ekteskap. Men den venetianske jødinnen, født Grassini, var også en innflytelsesrik journalist, kunstkritiker og rådgiver for il Duce, og hennes ideer fikk stor betydning for det italienske kulturfeltet i 1920- og 30-årene. 


Hun ble en overbevist sosialist i ung alder og klarte til og med å overtale sin ektemann Cesar Sarfatti til å melde seg inn i Sosialistpartiet. I 1909 begynte hun å skrive for Avanti!, Det italienske sosialistpartiets avis, og da Benito Mussolini tok over redaktørstolen i 1912, ble han og fru Sarfatti nære venner, og efterhvert elskere. Mussolini ble som kjent kastet ut av partiet da han inntok et intervensjonistisk standpunkt til verdenskrigen, forøvrig et standpunkt han delte med de andre store sosialistpartiene i Europa. Sarfatti delte hans nyvunne nasjonalistiske sympatier, selv om hun ble i partiet til 1918. Hun begynte å skrive for Mussolinis nye avis Il Popolo d’Italia, og ble etter en tid kulturredaktør. 


Etter krigen ble hun en viktig støttespiller for Mussolini i oppbyggingen av fascistiske bevegelsen, og særlig effektiv viste hun seg å være når det gjaldt spredning av ideer i tidsskrifter og andre publikasjoner. I 1925 utgav hun en biografi om Mussolini som ble utgitt på flere språk. I første halvdel av 1930-årene begynte det erotiske forholdet til Mussolini å kjølne, men hun fortsatte i noen grad som hans rådgiver. I 1934 var hun på en lengre reise i Amerika, der hun blant annet drakk te med Franklin og Eleonor Roosevelt i Det hvite hus.


Efter at fascistregimet begynte å innføre antijødiske raselover i 1938, ble det ikke lenger mulig å henne å fortsette med arbeidet sitt, og hun så seg nødt til å forlate landet. Dette til tross for at hun hadde konvertert til kristendommen. Hun flyttet til Argentina. Efter at hun vendte hjem til Italia 1947 fortsatte hun å skrive og publisere i mange år. Blant annet ga hun ut en selvbiografi. Margherita Sarfatti døde i 1961, 81 år gammel.


Her er et intervju med Sarfatti fra avisen Norges Kvinder (18. august 1931).




Foto: Mario Nunes Vais


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib