Gå til hovedinnhold

Luke 2: Margherita Sarfatti

 


Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. 


Mange kvinner delte seng med Benito Mussolini, men det var bare et par av dem han var gift med. Margherita Sarfatti huskes idag best som Benito Mussolinis elskerinne gjennom to tiår og flere ekteskap. Men den venetianske jødinnen, født Grassini, var også en innflytelsesrik journalist, kunstkritiker og rådgiver for il Duce, og hennes ideer fikk stor betydning for det italienske kulturfeltet i 1920- og 30-årene. 


Hun ble en overbevist sosialist i ung alder og klarte til og med å overtale sin ektemann Cesar Sarfatti til å melde seg inn i Sosialistpartiet. I 1909 begynte hun å skrive for Avanti!, Det italienske sosialistpartiets avis, og da Benito Mussolini tok over redaktørstolen i 1912, ble han og fru Sarfatti nære venner, og efterhvert elskere. Mussolini ble som kjent kastet ut av partiet da han inntok et intervensjonistisk standpunkt til verdenskrigen, forøvrig et standpunkt han delte med de andre store sosialistpartiene i Europa. Sarfatti delte hans nyvunne nasjonalistiske sympatier, selv om hun ble i partiet til 1918. Hun begynte å skrive for Mussolinis nye avis Il Popolo d’Italia, og ble etter en tid kulturredaktør. 


Etter krigen ble hun en viktig støttespiller for Mussolini i oppbyggingen av fascistiske bevegelsen, og særlig effektiv viste hun seg å være når det gjaldt spredning av ideer i tidsskrifter og andre publikasjoner. I 1925 utgav hun en biografi om Mussolini som ble utgitt på flere språk. I første halvdel av 1930-årene begynte det erotiske forholdet til Mussolini å kjølne, men hun fortsatte i noen grad som hans rådgiver. I 1934 var hun på en lengre reise i Amerika, der hun blant annet drakk te med Franklin og Eleonor Roosevelt i Det hvite hus.


Efter at fascistregimet begynte å innføre antijødiske raselover i 1938, ble det ikke lenger mulig å henne å fortsette med arbeidet sitt, og hun så seg nødt til å forlate landet. Dette til tross for at hun hadde konvertert til kristendommen. Hun flyttet til Argentina. Efter at hun vendte hjem til Italia 1947 fortsatte hun å skrive og publisere i mange år. Blant annet ga hun ut en selvbiografi. Margherita Sarfatti døde i 1961, 81 år gammel.


Her er et intervju med Sarfatti fra avisen Norges Kvinder (18. august 1931).




Foto: Mario Nunes Vais


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...