Året er nesten omme, og før 2024 kan begynne, synes vi i Würmstuggu-redaksjonen vi må foreta et tilbakeblikk på året som har gått. Det har vært et produktivt år. Aldri før har vi publisert så mye stoff som i år. 181 innlegg har det blitt i alt, hele 30 flere enn i fjor. Mye av stoffet vi har publisert i år har vært anmeldelser av Tex Willer og norske lyrikkutgivelser. Vi har allerede publisert to oversikter over lyrikkanmeldelsene (her og her). Tex Willer-folket vet selv hvor de finner anmeldesene. Derfor har vi stort sett utelatt dette stoffet fra denne årskavalkaden. Her er noen av høydepunktene fra Würmstuggu-året 2023:
Vi startet året med en anmeldelse av Karl Ove Knausgårds roman «Det tredje riket». Vi anmeldte også boken «The Righteous Mind» av moralfilosofen Jonathan Haidts og rockegruppen Totos album «Tambu» fra 1995.
I februar skrudde vi opp publiseringsfrekvensen. Vi publiserte blant annet en anmeldelse av Ferdinand Mounts klassiker «The Subversive Family» fra 1982, Brynjulf Tjønns diktsamling «Kvit, norsk mann» og Toto-albumet «Falling In Between». Vi leverte også det som skulle vise seg å bli årets mest leste innlegg, en liten sak om pavene Gregor II og Gregor XIV. En annen pave vi skrev om denne måneden var Paul II. Videre bekreftet redaktøren brudd, og redaksjonen tok avstand fra Christian Krohgs kolonialistiske maleri «Leiv Eriksson oppdager Amerika». Denne måneden begynte vi også det store Ibsen-prosjektet som har rullet og gått på Würmstuggu i år. I februar kunne man lese om «En Folkefiende» og «Naar vi døde vaagner». Vi gratulerte selvfølgelig også vår folkelige og muntre monark med 86-årsdagen.
I mars publiserte vi enda en klikkvinner, «Hvordan være woke?» samt en anmeldelse av Enki Bilals tegneserie «Udødelighetens pris» fra 1980, der den dystopiske fremtidshandlingen faktisk utspiller seg i mars 2023. Vi så også på Henrik Ibsens stykker «Lille Eyolf» og «Rosmersholm» og kritiserte den rasistiske hetsen den amerikanske trollmannen Shaman Durek har blitt utsatt for, især av Dagbladet, de senere årene.
Vi startet april med en aprilspøk som nok lurte litt for mange av våre lesere til å tro at Würmstuggu skulle bli en ren kvinneblogg. Vi anmeldte boken «Culture and Society» av den døde, hvite briten Raymond Williams. Så publiserte vi en tekst der vi tok for oss Douglas Murrays bestseller «The Madness of Crowds» og det siste albumet til det finske tungrockbandet Insomnium, «Anno 1696». Så foretok vi en gjennomgang av «John Gabriel Borkman» i intet mindre enn fire deler. Vi anmeldte også Morgan Kane-romanen «Texas Ranger». Mer vill vest ble det da vi anmeldte Doug Wildeys tegneserie «Rio». Vi fikk en ny klikkvinner da vi publiserte leserinnlegget «Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet». Dessuten publiserte vi anmeldelser av de siste bøkene til Vidar Sudstøl og Rune Christiansen samt den siste platen til den svenske rockegruppen Creye.
Vi markerte 1. mai med et maleri av den sovjetiske maleren Mitrofan Grekov. Deretter anmeldte vi Jon Fosses splitter nye fortelling «Kvitleik». I teksten «Øl, rumper og verdens iboende fascisme» så vi på en novellesamling av Kjell Askildsen og en tekstsamling av transaktivisten Jim Særnblom. Vi publiserte også en tekst der vi så på en diktsamling av Dan Andersen, Wam & Vennerøds film «Hotel St. Pauli» og Jijés westerntegneserie «Jerry Spring». Dessuten belærte vi våre lesere om den polske helgenen Andrzej Bobola og den russiske anarkisten Mikhail Bakunin.
I juni lanserte vi vår nye spalte «Retrostuggu» med utklipp fra Würmstuggus nå nedlagte papirutgave. Håkon Myhre skrev om Machiavellis «Fyrsten» og James Burnhams «The Machiavellians: Defenders of Freedom». Vi publiserte skuespillet «Redaktionsmøde» der radarparet Myhre & Dalberg diskuterer Geir Angell Øygardens novellesamling «Frastøtende tyngdekraft» og en plate med Van Halen. Vi skrev også om Gunnar W. Knutsens bok om «Religionskrig i Europa 1450-1700» og VG-figuren «Selma Moren, debattjournalist og kommentator». Dessuten besvarte vi et kritisk leserinnlegg om pride, eid og redaksjonens medarbeidere.
Vi sparket i gang juli med en tekst om kirkefaderen Augustins selvbiografiske verk «Bekjennelser». Vi fant også tid til å skrive en tekst om Jon Fosses skuespill «I svarte skogen inne», egentlig bare «Kvitleik» i dramaform, Thomas Lundbos roman «Den som ler sist» og tegneserieantologien «Fast Forward». Vi markerte også 90-årsdagen for den ofisielle avskaffelsen av det tyske flerpartisystemet, og vi skrev om Ibsen-skuespillene «Kæmpehøjen» og «Olaf Liljekrans». Også Clay Allison-romanen «Showdown i Cheyenne» fant vi plass til.
Også august stod i Henrik Ibsens tegn. Da publiserte vi en gjennomgang av «Hærmændene paa Helgeland» i fire deler. Vi leverte også stoff om H.P. Lovecraft, kronprinsesse Mette-Marit, Hans Gude og de romerske keiserne Caligula og Commodus. Ellers kunne man også lese om tegneseriehelten Punisher og Michel;Houellebecqs roman «Serotonin».
I september feiret Würmstuggu tolv år. Vi så på Ibsens drama «Bygmester Solness» over fem artikler og anmeldte Atle Husbys roman «En åpen hemmelighet», der kommunen har rollen som antagonist, noe vi ikke er helt ukjent med. Vi gjorde oss kjent med president James A. Garfield, Hildegard fra Bingen og pave Johannes Paul I. Vi publiserte også en anmeldelse av Asle Tojes Europa-trilogi og et leserinnlegg om kulturkrig og rasisme i Skandinavia
Vi begynte oktober med våre faste spalte «Motestuggu». Deretter så vi på Stanislaw Lems science fictionroman «Solaris» og Peter Milligan og Chris Bachalos tegneserie «Shade the Changing Man». Dernest gratulerte vi Jon Fosse med Nobelprisen før vi publiserte et prøveinnlegg fra vår anonyme spaltist «Mediekritiker’n». Vi presenterte malerier av de russiske kunstnerne Nikolaj Jarosjenko og Isaak Brodskij og anmeldte essaysamlingen «Holde seg i live» av Michel Houellebecq. Vi publiserte også omtaler av Jon Fosses teatermonolog «Slik var det» og Benito Mussolinis manifest om fascismens lære. Det ble også plass til to leserinnlegg, et fra en fritidsklubb i Trøndelag og et om grammatisk kjønn som undetrykkelsesmekanisme. Vi avsluttet oktober med enakteren «Litterært møte», der Myhre & Dalberg blant annet drøfter Evripides tragedie «Hekabe» og westernromanen «Cowboy uten nerver».
Vi innledet november måned med en artikkel om krigspaven Julius II. Denne måneden publiserte vi enda et leserbrev fra mikroblogger og Tesla-eier Sverre G. Skogvik, som påstod han var ferdig med Elon Musk. Vi hadde også en artikkel om «Grønlands apostel» Hans Egede og en sak om den symboltunge datoen 9. november i nyere tysk historie. Onan og Ruth Myrland fra Lillesand Israel Forening skrev til oss om Israels krig i Gaza og endetiden, og Erwin K. Waagenæss skrev om sine kvaler i forbindelse med sitt vennskap med en konebanker. En annen innsender presenterte et nytt satirekonsept for å bremse høyrepopulismens appell. Vi fortsatte vår serie med skuespill om Myhre & Dalberg med enakteren «Antirasisme og atomdrømmer». Vi så også på Francois Migeat og Claude Auclairs tegneserieroman «Flammetreets blod» og markerte 130-årsdagen for Lazar Kaganovitsjs fødsel.
Det meste av desember gikk med til Würmstuggus tradisjonsrike julekalender (inkludert et kritisk leserinnlegg), som i år handlet om diktatorenes kvinner. Det ble også en gjennomgang av Henrik Ibsens «Fruen fra havet» og anmeldelser av Sven Mønnelands bok om Jugoslavia-konflikten og Karl Ove Knausgårds siste roman «Nattskolen». Etter fjorårets fiasko med «20 spådommer for 2023» publiserte vi i år «20 spådommer for 2024». Vi håper det går bedre denne gangen. En årsrapport fra Würmstuggus Ibsen-redaksjon syntes vi også var påkrevet nå på slutten av året. Helt på tampen av året publiserte vi en omtale av Ernst Jüngers dagboksnotater fra annen verdenskrig.
Det var altså Würmstuggu-året 2023 oppsummert. Vi ønsker alle våre lesere et godt nytt år. Våre fiender ønsker vi intet godt.
Würmstuggu-redaksjonen
Illustrasjon: Pieter Christoffel Wnder, 1810
Kommentarer
Legg inn en kommentar