Popsjokk fra nittitallet

Toto

Tambu

Sony, 1995

Jeg er godt kjent med og setter stor pris Totos plater fra sytti- og åttitallet. Studioalbumene deres fra nittitallet er ikke på langt nær like tallrike, kun tre i alt, og Kingdom of Desire fra 1992 er ikke spesielt god i mine ører, mens Mindfields fra 1999 inneholder mye fin musikk. Albumet midt i mellom har hittil unnsluppet min oppmerksomhet, men nå har jeg omsider funnet tiden moden for å gjøre meg kjent med Tambu fra 1995. Og etter adskillige gjennomlyttinger over en drøy uke kan jeg slå fast at «joda, dette er en plateutgivelse Lukather og co kan være stolte av». Dette er bandets første album etter trommeslager Jeff Porcaros død, og slagverket betjenes her av den allsidige og på all mulige måter dyktige engelskmannen Simon Philips. Ellers er bandet omtrent som før, David Paich på tangenter, Steve Lukather på gitar og Mike Porcaro på bass. Deltidsmedlem Steve Porcaro bidrar også noe. Som på Kingdom of Desire har ikke bandet med seg noen tenorvokalist her, så Lukather tar seg nok en gang av det meste av syngingen. Ikke det beste utgangspunktet, kanskje, men det er et kvinnfolk som er med og synger lead på noen av sangene, så noe av den vokalvariasjonen som kjennetegner Toto, blir ivaretatt her. Men det som først og fremst gjør dette til en god plate, er de gode komposisjonene og den musikalske variasjonen. Joda, det er noen litt dølle sanger her, åpningssporet «Gift of Faith», for eksempel, men alt i alt er dette et fint knippe sanger med stor grenremessig bredde. Vi får noen fine poplåter, noen schmaltzige ballader, endel tøff rock, litt funk, litt blues, litt soul og til og med en heftig fusion/prog instrumental. Feiende flotte gitarsoli finnes i fleng, og ellers er instrumenteringen som vanlig top notch og arrangementene så sofistikerte og varierte at sangene stort sett aldri blir kjedelige. Og ingen av sangene høres tidstypiske ut for midten av 1990-tallet. Ingen skal anklage Toto for å være trendnisser. Om jeg skal trekke frem noen favoritter, må det bli «The Turning Point», «Dave’s Gone Skiing», «Slipped Away» «I Will Remember» og «Blackeye». Jeg tror sannelig jeg herved utnevner Tambu til Totos beste nittitallsplate. Man tenk om de hadde hatt med Bobby Kimball eller Joseph Williams på vokal - det hadde vært noe, det! Uansett kan jeg ikke annet enn anbefale denne platen helhjertet. Check it out!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen