Popsjokk fra nittitallet

 

Toto

Tambu

Sony, 1995

Jeg er godt kjent med og setter stor pris Totos plater fra sytti- og åttitallet. Studioalbumene deres fra nittitallet er ikke på langt nær like tallrike, kun tre i alt, og Kingdom of Desire fra 1992 er ikke spesielt god i mine ører, mens Mindfields fra 1999 inneholder mye fin musikk. Albumet midt i mellom har hittil unnsluppet min oppmerksomhet, men nå har jeg omsider funnet tiden moden for å gjøre meg kjent med Tambu fra 1995. Og etter adskillige gjennomlyttinger over en drøy uke kan jeg slå fast at «joda, dette er en plateutgivelse Lukather og co kan være stolte av». Dette er bandets første album etter trommeslager Jeff Porcaros død, og slagverket betjenes her av den allsidige og på all mulige måter dyktige engelskmannen Simon Philips. Ellers er bandet omtrent som før, David Paich på tangenter, Steve Lukather på gitar og Mike Porcaro på bass. Deltidsmedlem Steve Porcaro bidrar også noe. Som på Kingdom of Desire har ikke bandet med seg noen tenorvokalist her, så Lukather tar seg nok en gang av det meste av syngingen. Ikke det beste utgangspunktet, kanskje, men det er et kvinnfolk som er med og synger lead på noen av sangene, så noe av den vokalvariasjonen som kjennetegner Toto, blir ivaretatt her. Men det som først og fremst gjør dette til en god plate, er de gode komposisjonene og den musikalske variasjonen. Joda, det er noen litt dølle sanger her, åpningssporet «Gift of Faith», for eksempel, men alt i alt er dette et fint knippe sanger med stor grenremessig bredde. Vi får noen fine poplåter, noen schmaltzige ballader, endel tøff rock, litt funk, litt blues, litt soul og til og med en heftig fusion/prog instrumental. Feiende flotte gitarsoli finnes i fleng, og ellers er instrumenteringen som vanlig top notch og arrangementene så sofistikerte og varierte at sangene stort sett aldri blir kjedelige. Og ingen av sangene høres tidstypiske ut for midten av 1990-tallet. Ingen skal anklage Toto for å være trendnisser. Om jeg skal trekke frem noen favoritter, må det bli «The Turning Point», «Dave’s Gone Skiing», «Slipped Away» «I Will Remember» og «Blackeye». Jeg tror sannelig jeg herved utnevner Tambu til Totos beste nittitallsplate. Man tenk om de hadde hatt med Bobby Kimball eller Joseph Williams på vokal - det hadde vært noe, det! Uansett kan jeg ikke annet enn anbefale denne platen helhjertet. Check it out!