Gå til hovedinnhold

Om Dureks musikalske Triumf og Dagspressens Racisme

 


The Jacketeers

«Afterski i queill» 

2023


Den amerikanske Troldmanden Durek Verrett har oplevet meget siden han knyttet Kærlighedsbånd med vor flotte Prinsesse, den evigunge Märtha Louise. Ikke alle Oplevelserne har været af det gode, desværre, for han har set mer end nok af de Fordomme Nordmænd beskuer Udlændinge med, og særlig de der kommer fra fjerne Kontinenter og tilhører fremmedartede Racer. 


Vor mørke Historie, med Slavehandel, Erobringskrige og Colonialisme, har gennom Aarhundredene gjort oss til et koldt og hadefuldt Folk. Forleden kunde vi se hvorledes det norske Racehadet uden Blygsel kan stilles til offentlig skue af Dagspressen uden at vække besynderlig Opsikt. Jeg sikter selvfølgelig til Kulturavisen Dagbladets Omtale af den nye Pop-Singelen til Heksedoktor Durek og hans Sanggruppe «The Jacketeers». Sangen, der heder «Afterski i queill», blev premieret med blot ett Poeng (af seks mulige) af Dagbladets Pop-Kritiker Sigrid Hvidsten forleden Dag. Videre karakteriserede hun Sangen som «ulyttbar» og «grusjævlig». Hvad andet end Racehad og Fordomme mod Udlændinge kan ligge bag for denne hvide, middelaldrende Kvindens haarde Dom og nedlatende Omtale af Sangen? 


Sangen i seg selv er udmerket, baade munter og spenstig, med en fængende Melodie og ukomplicered Rytmik det er lett at danse til. Den humørfyldte Teksten, der, foruden Sjaman Durek bliver fremført af to unge mænd, hvoraf en benydter trøndesk dialect, handler om at danse nøgen paa et Bord, indtage Rusmidler, gaa paa Ski i Fjeldet og øvrige Fjollerrier. Dette bør være lettgenkendelig Tematik for de fleste. Durek bruker den tradisjonelle afro-amerikanske sangformen «Rap», altså at han nærmest prater Sanglinierne sine, medens hans to unge Sangpartnere har en mer melodisk Maade at udøve sin Sangkunst paa. Dette er straalende Musik der i Udgangspunktet har alle de Qualiteter, god Pop-Musik bør have. I tillæg har Sangen endel exotisk Krydderi der trækker den yderligere op, som engelskspraaglige Tekstlinier, den forannævnte «Rap», samt et velrettet spark mod Publicationen «Se og Hør». Desuden fremfører Medisinmand Durek en linie paa gebrokkent Norsk (eller «Multi-Etnolect» som det heder nu for Tiden), og det lyder riktig saa fornøyelig. 


Vi takker Durek og hans syngende Kammerater for at give det norske Pop-Publicum en frisk Ski-Schlager og en tiltrængt dose Mangfold. Forhåbentlig vil sangen bidrage til et mer inkluderende, mindre racistisk Norge. Vi giver Sangen syv Poeng av seks mulige og håber samtidig at Dagbladet trækker tilbage sin hadefulde Anmeldelse. Indtil det skjer ber vi vaare Læsere om at boycotte Avisen.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H