Gå til hovedinnhold

Tilbake i storform

 


Tex Willer nr. 704

«Menneskeofring» av Jacopo Rauch og Alessandro Poli

«Yukon Race» av Giorgio Giusfredi og Alfonso Font

Egmont, 2023


Etter den syv nummer lange og ganske tåpelige historien om Mefisto, er det forfriskende med to korte historier på rappen. For det er det vi får i den syv hundrede og fjerde utgaven av Tex Willer. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.


«Menneskeofring» og «Yukon Race» er hentet fra 2019-utgaven av den årlige Bonelli-utgivelsen Tex Magazine. Og for noen historier det er! «Menneskeofring» utspiller seg på prærien i Kansas der Tex kommer over en liten by der innbyggerne er klin gærne. Nei, dette er ingen spoiler, for historiens åpningsscene viser hva slags aktiviteter disse degenererte menneskene driver med. Jacopo Rauchs plot er enkelt, men velkomponert, med fin spenningsoppbygging, overraskende vendinger og interessante karakterer. Og høy bodycount! Alessandro Poli er en tegner som er ny for meg, han har visst ikke tegnet mye Tex, men jeg kan slå fast at jeg er temmelig imponert etter å ha lest denne historien. Han har en livfull, litt rå tegnetegnestil med fine pennestrøk og svært gode ansikter (med unntak av Tex selv, som mangler den idiosynkrasien vi finner i de andre figurene). Alt i alt top notch! 


Den andre historien er kortere, bare 32 sider, og har vår kjære kanadier Gros-Jean i hovedrollen. Ja, Tex er faktisk ikke med i det hele tatt. Historien handler om et hundesledeløp der Gros-Jean og Dawn, som vi sist traff i det utmerkede eventyret i arktis i fjor, deltar. Men noen prøver å stikke pinner i hjulene for våre venner. Selvfølgelig. Historien er fornøyelig og ender med en fin punchline, men den store stjernen her er selvfølgelig tegneren Alfonso Font. Han er uten tvil den beste Tex-tegneren som arbeider idag, kanskje den beste av dem alle. Og det sier ganske mye, med tanke på den høye standarden det er på Tex-tegnerne generelt. Det hadde vært artig om vi kunne fått en lengre historie av ham igjen snart. 


Det ville ikke overrasket meg om endel lesere hoppet av lasset under den traurige Mefisto-maratonen, men nå er tiden kommet for å plukke opp Tex igjen, også for de frafalne. Nr. 704 er en sann svir.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib