Tilbake i storform

Tex Willer nr. 704

«Menneskeofring» av Jacopo Rauch og Alessandro Poli

«Yukon Race» av Giorgio Giusfredi og Alfonso Font

Egmont, 2023

Etter den syv nummer lange og ganske tåpelige historien om Mefisto, er det forfriskende med to korte historier på rappen. For det er det vi får i den syv hundrede og fjerde utgaven av Tex Willer. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.

«Menneskeofring» og «Yukon Race» er hentet fra 2019-utgaven av den årlige Bonelli-utgivelsen Tex Magazine. Og for noen historier det er! «Menneskeofring» utspiller seg på prærien i Kansas der Tex kommer over en liten by der innbyggerne er klin gærne. Nei, dette er ingen spoiler, for historiens åpningsscene viser hva slags aktiviteter disse degenererte menneskene driver med. Jacopo Rauchs plot er enkelt, men velkomponert, med fin spenningsoppbygging, overraskende vendinger og interessante karakterer. Og høy bodycount! Alessandro Poli er en tegner som er ny for meg, han har visst ikke tegnet mye Tex, men jeg kan slå fast at jeg er temmelig imponert etter å ha lest denne historien. Han har en livfull, litt rå tegnetegnestil med fine pennestrøk og svært gode ansikter (med unntak av Tex selv, som mangler den idiosynkrasien vi finner i de andre figurene). Alt i alt top notch!

Den andre historien er kortere, bare 32 sider, og har vår kjære kanadier Gros-Jean i hovedrollen. Ja, Tex er faktisk ikke med i det hele tatt. Historien handler om et hundesledeløp der Gros-Jean og Dawn, som vi sist traff i det utmerkede eventyret i arktis i fjor, deltar. Men noen prøver å stikke pinner i hjulene for våre venner. Selvfølgelig. Historien er fornøyelig og ender med en fin punchline, men den store stjernen her er selvfølgelig tegneren Alfonso Font. Han er uten tvil den beste Tex-tegneren som arbeider idag, kanskje den beste av dem alle. Og det sier ganske mye, med tanke på den høye standarden det er på Tex-tegnerne generelt. Det hadde vært artig om vi kunne fått en lengre historie av ham igjen snart.

Det ville ikke overrasket meg om endel lesere hoppet av lasset under den traurige Mefisto-maratonen, men nå er tiden kommet for å plukke opp Tex igjen, også for de frafalne. Nr. 704 er en sann svir.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen