Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Hei, jeg er fascist

 

Vi har mottatt et brev fra en ung debattjournalist fra hovedstadspressen. Innlegget gir uttrykk for innsenderens meninger. Vi publiserer det i sin helhet.


Hei, jeg er fascist


I flere år har jeg blitt kalt fascist.


Det er et vanskelig ord, men de som bruker det, mener som regel at man ser problemer som ikke eksisterer.


De siste årene har det blitt et skjellsord, og det kommer ofte sammen med andre gloser.


I mitt tilfelle får jeg ofte høre at jeg er en sjåvinistisk bølle, illiberal, antidemokratisk, en del av en voldelig mobb, og at jeg er burde miste jobben min. Det at jeg nevner det her, vil noen mene er enda et eksempel på hvor autoritær og ufølsom jeg er.


Men jeg har aldri deltatt i en debatt og sagt at man skal arrestere, kriminalisere eller sensurere noen.


Så dette er hva jeg (antar) at de har lagt til grunn:


Jeg anerkjenner at det finnes kommunisme, dekadanse, fedrelandshat og landsforræderi, også i landet vårt, og jeg synes vi som regel burde lytte til hverandre når noen føler seg tråkket på.


Lytte.


Ikke forby, ensrette, ekskludere.

Men ha en dialog. Prøve å forstå. Vanlig folkeskikk.

Er det virkelig meg dere er redde for?


Idet ordet fascisme blir brukt, settes man i bås der det ikke er rom for noen nyanser. Det er også som å blåse i en fløyte og se nett-trollene komme løpende.


På sikt har det blitt skapt et bilde av at det sitter en gjeng med helt like meninger. En gjeng som mener at alt skal disiplineres og militariseres.


Èn ting er folk i kommentarfeltet. Men jeg synes det er smått utrolig at det finnes en god del debattanter som bygger hele sin identitet på å bekjempe mørke fascistiske krefter - når de i mange sammenhenger, er funnet på.


Ord som fascisme avsporer enhver debatt, legger opp til et ubehagelig kommentarfelt, og sabler ned de egentlige, nyanserte samtalene.

Men det er visst ikke skummelt for landet vårt i det hele tatt.



Med vennlig hilsen 

«Bekymret debattjournalist»

Oslo



Illustrasjon: OpenMoji

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/legalcode



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H