Ved veis ende

 

Tex Willer nr. 703

«Mefistos triumf»

av Mauro Boselli og Fabio Civitelli

Egmont, 2023

Denne omtalen i er ikke helt spoilerfri, men sant å si inneholder den ingen informasjon som bør overraske erfarne Tex Willer-lesere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.

«Mefistos triumf!» Endelig klarer Tex Willers erkenemesis å nedkjempe sine fiender og sende dem til dødsriket. Verden ligger nå åpen for Steve Dickart og hans demoniske horder. En æra er over. Tex Willer er død.

Neida. Tittelen på denne historien sier selvfølgelig like lite om innholdet som en gjennomsnittlig Dagbladet-overskrift. Tex og gjengen ordner selvfølgelig opp, men ikke grundigere enn at Mefisto lett kan dukke opp igjen når Bonelli-redaksjonen finner det for godt. Personlig håper jeg det blir en stund til, for jeg synes ikke denne overdrevent lange historien var mye å skryte av. Jeg synes Tex Willer-serien fungerer best som semi-realistisk western. Når serien tas over av trollmenn som med letthet bryter naturlovene, manipulerer sanseinntrykk, maner frem demoner, reiser frem og tilbake mellom dødsriket og de levendes verden, tar over hverandres kropper og alltid har et nytt triks leserne aldri har sett før, i skjorteermet, blir det vanskelig å holde på interessen. 

Men jeg klarte å komme meg gjennom alle de syv episodene. De tre første episodene likte jeg riktig så godt, men da historien beveget seg bort fra mentalsykehuset, og rivaliserende trollmenn fra orienten begynte å dukke opp, syntes jeg det begynte å bli vanskelig å henge med. Evigvarende handlingsforløp som ikke går noen vei og der reglene endres hele tiden, er noe jeg forbinder med amerikanske superheltserier, ikke Tex Willer. 

Men selv om historien ikke akkurat har vært engasjerende, har tegningene vært top notch hele veien, både de tre første episodene, som ble tegnet av Cestaro-brødrene, og de siste fire, som ble tegnet av veteranen Fabio Civitelli. Civitellis stilfulle og velkomponerte seriesider er meget behagelige å se på. Hvem sier at kjedelige og langtrukne tegneserier trenger å se dårlige ut?

Neste nummer består av to historier fra Tex Magazine 2019. Der får vi blant annet et gjensyn med Tex’ kanadiske venn Gros-Jean og ikke minst Alfonso Font, den beste av dagens Tex Willer-tegnere. Vel verdt å se frem til!