Augustins bekjennelser

 

AV HÅKON D. MYHRE

De siste ukene har jeg lest det historiske verket Bekjennelser av kirkefaderen St. Augustin. Dette er et veldig sentralt verk i kristendommens historie og i historien til vesten generelt. Augustin var biskop i Hippo i Afrika fra 396 til sin død i 430. Han regnes som en av den katolske kristenhetens aller viktigste teologer. Den utgaven jeg har lest, er en engelsk oversettelse fra 2008 av Henry Chadwick, som også har skrevet en biografi om kirkefaderen.

Bekjennelser er en slags selvbiografi. Den er adressert til Gud, som en serie med tilståelser om forfatterens eget syndige liv før han konverterte til kristendommen. Mesteparten av verket går gjennom livet hans, men de siste kapitlene går han inn i en eksplisitt teologisk diskusjon, særlig knyttet til tolkninger av Første Mosebok, kapittel 1. 

I diskusjonen om livet snakker han om vennskap, sitt forhold til moren, karrieren i den romerske utdannelsessektoren, og sin intellektuelle reise. Augustin ble tidlig involvert med manikeerne, som var en kvasi-gnostisk sekt som hadde en del innflytelse på den tiden. Hans mor, som var personlig kristen, var ikke glad for dette, men fortsatte å støtte ham og håpet at han skulle finne Gud. Hans interesse for de greske filosofene og naturviterne var det som trakk han vekk fra manikismen i utgangspunktet, men det dro ham ikke til kristendommen. Det var biskopen av Milano, Ambrosius, som bidro sterkest til det, skjønt Augustin er veldig klar på at det alltid var Gud. Det som holdt igjen var hans egen stolthet samt hans «kjærlighet til synden». 

Etter en beskrivelse av morens død i Italia og Augustins egen tilbakevending til Nord-Afrika som kristen, slutter boken å være en selvbiografi og går over til mer klare filosofiske og teologiske tematikker. Denne siste delen er nok den vanskeligste i teksten, og den refererer mye til kontroverser som var ekstremt relevante da Augustin skrev, hvor jeg hvertfall ikke kjenner den fulle sammenhengen. Notene i denne utgaven er selvsagt hjelpsomme. 

Noe jeg alltid finner veldig interessant, er innblikket i verdenen Augustin levde i, særlig den intellektuelle verdenen. Referansene Augustin kommer med, og det han ser ut til å ta for gitt, gir små blikk inn i en svunnen tid og et Romerrike der de gamle tradisjonene stort sett var tomme, og det nye fortsatt ikke helt hadde tatt over. Det gir meg assosiasjoner til vår egen tid. 

Bekjennelser er en flott tekst som bør appellere til de som er interessert i tidlig kristendom og senromersk tid. Dette var en toneangivende tid for mye kristen, særlig katolsk, teologi, og beslektede felt. Boken er ikke lett tilgjengelig, og den krever litt av leseren. Det kan være en fordel å vite litt om kristendom og det romerske keiserriket, samt Augustin selv, om man skal få noe ut av denne boken. Dessverre er dette kunnskaper stadig flere mangler i vår tid. 

En norsk oversettelse signert Oddmund Hjelde finnes fritt tilgengelig på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. 

Illustrasjon: Antonio Rodríguez