Gå til hovedinnhold

Den tyske ettpartistaten

 


Idag, 14. juli, feirer franskmennene sin Fête de la Fédération til minne om stormingen av Bastillen i 1789, i Irak er det Republikkens dag, der man minnes avskaffelsen av monarkiet i 1958, og alle gode mennesker i vår del av verden forventes å markere den internasjonale dagen for «ikke-binære» med flagg og varme hyllester til de modige ungdommene som hverken vil være gutt eller pike i vår cis-normative verden.


Her i Würmstuggu finner vi det imidlertid mer betimelig å markere at det idag er 90 år siden den tyske nasjonalsosialistiske regjeringen under ledelse av rikskansler Adolf Hitler formaliserte forbudet mot andre politiske partier enn NSDAP. Gjennom våren og sommeren 1933 ble de tyske partiene undertrykket og oppløst av myndighetene, først venstrepartiene, og så høyrepartiene. 14 juli 1933 ble Loven mot nydannelse av partier (Gesetz gegen die Neubildung von Parteien) vedtatt av regjeringen (som ikke lenger trengte å innhente Riksdagens godkjennelse av nye lover). 


Ifølge den nye loven var Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti Tysklands eneste lovlige politiske parti, og forsøk på å gjenopprette eller stifte andre partier kunne straffes med opp til tre års fengsel. Dermed var nasjonalsosialistenes maktmonopol fullbyrdet. Det tredje riket hadde tatt det endelige skrittet inn i de europeiske ettpartistatenes ærverdige krets. Med den endelige kriminaliseringen av all politisk opposisjon var det nå ingenting som stod i veien for et nytt, sterkere og ideologisk samstemt Tyskland som kunne vise muskler på den internasjonale arena. Den nasjonalsosialistiske revolusjonen var i høygir!


Etter nederlaget i annen verdenskrig ble forbudet opphevet, og NSDAP selv forbudt. Men med delingen av Tyskland i to stater ble det tydelig at ikke alle satte pris på politisk mangfold. I den liberale Forbundsrepublikken i vest fikk man atter et levende demorati med en rekke konkurrerende partier. I det sosialistiske Øst-Tyskland tillot man andre partier på papiret, men i praksis fungerte landet som en ettpartistat, i alle fall frem til landets første frie valg i mars 1990, der kommunistpartiet gikk på et sviende nederlag, og innlemmelsen i Forbundsrepublikken bare var noen måneder unna. 


Hitler beholdt makten i 12 år, men for mange tyskere forble ettpartistaten den eneste politiske virkeligheten de kjente i nesten 60 år. Kommer ettpartistaten på moten igjen i Europa? Hvem vet?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H