Gå til hovedinnhold

Luke 10: Rachele Guidi

 

Rachele og Benito med Børnene. (1923)

Bag enhver stor Mann står en Qvinde, siges det, og i Aar er det nettopp det fagre Køn der staar i Centrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse Julekalender. Nærmere bestemt handler det om Diktatorernes Qvinder, for selv den sterkeste Mand trænger en Kvinde at støtte sig paa. Hver Dag frem mod Jul aabner vi en Luge vi haaber vil oplyse, underholde og bidra til den tiltagende Julestemningen i de Tusinde Hjem. 



Rachele Guidi

Også kendt som: Donna Rachele, Rachele Mussolini

Født: 11. april 1890 i Predappio i det nordøstlige Italien.


Kort Tid efter at Benito Mussolini skildtes fra sin første Hustru, Ida Dalser i 1915 (skjønt meget kan tyde på at han fremdeles var formelt gift med henne), indgikk han et nyt Ægteskab, denne Gang med Rachele Guidi, en fem og tyve Aar gammel Pige fra samme By som den energiske Socialistlederen. Deres første Møde fandt sted i Skoleværelset; hun var Skolepige, og han Lærervikar. Ved Ægteskabets Indgaaelse hadde Guidi og Mussolini allerede en fem år gammel Pige, Edda. 


De to forblev gift til Diktatorens uskønne Død i 1945 og fikk fem Børn sammen, men Rachele maatte taale meget fra sin Mand, for han var ikke akkurat en trofast og pligtoppfyldende Ækgtemand. Hans udenomægteskabelige Qvindehistorier er velkændte. Rachele, som levde et tilbagetrukket Liv udenfor Offentlighedens Lys, overlevde sin Ægtemand med hele 34 Aar. Hun døde i 1979, 89 Aar gammel.


Vi afslutter en pikant Detail der kaster Lys over Familiene Guidi og Mussolinis libertinske Tilbøjeligheder: Efter at Racheles Fader døde, indledet hennes Moder en sexuell Forbindelse med Mussolinis Fader, som selv var Enkemand.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib