Gå til hovedinnhold

Luke 3: Eva Perón

 

Juan og Eva Perón 

Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som har står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt har det handlet om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul har vi åpnet vi en luke som vi håper har opplyst, underholdt og bidratt til julestemningen i de tusen hjem. 


«Som Eva Perón representerer jeg bare en rolle andre kvinner gjennom alle tider har hatt; men som Evita opplever jeg en realitet som kanskje ingen kvinne i hele menneskehetens historie noen gang har opplevd.»


-Eva Perón


Fullt navn: María Eva Duarte de Perón 

Alias: Evita, Maria Maggi (post mortem).

Nasjonalitet: Argentinsk.

Posisjon: Argentinas førstedame 1946-1952.

Født: 1919.

Høyde: 1,65 m.

Hårfarve: Sort (farvet blondt i voksen alder).

Øyenfarve: Brun.

Kjønnsidentitet: Ciskvinne.

Seksuell legning: Heteroseksuell.

Sivilstand: Gift med Juan Peron.

Opprinnelse: I 1934 flyttet Eva fra familien til Buenos Aires. Hun var bare 15 år og hadde ingen utdannelse, men klarte sakte, men sikkert å bygge opp en solid karriere som skuespillerinne på scenen, i radiohørespill og etter hvert på film. I 1944 traff hun Juan Perón, som da var arbeidsminister. Året etter giftet de seg, og da Peron ble valgt til president i 1946, ble Eva Argentinas førstedame. Fru Perón ble umåtelig populær og opparbeidet seg i løpet av sin ektemanns regjeringstid en ikke ubetydelig maktposisjon i Argentinas politiske liv.

Spesielle egenskaper: Skjønnhet, sangstemme, skuespillertalent, karismatisk personlighet, et hjerte for det argentinske folk, særlig arbeiderklassen.

Styrkenivå: Normalt.

Svakheter: Kreft.

Gruppetilhørighet: Det argentinske folk, Peronistpartiet.

Kjente allierte: Juan Peron og den argentinske regjering.

Død: Død av kreft i 1952.

Post mortem: Eva Peróns lik ble balsamert og lå på utstilling inntil 1957, da det med Vatikanets hjelp ble smuglet ut av landet og til Europa. Liket ble begravet i Milano under navnet «Maria Maggi». Juan Perón ble avsatt i et statskupp i 1955 og måtte i eksil, først i Latin-Amerika og senere i Spania. I 1971 ble Evitas lik oppgravd og transportert til Spania, der det ble gjenforent med sin enkemann, som i mellomtiden hadde giftet seg igjen. Peróns nye hustru Isabel fikk ansvaret for å stelle Evitas lik. I 1973 vendte Perón hjem til Argentina og ble gjenvalgt som president. Da han døde året etter, ordnet enkefru Isabel, som nå hadde tatt over presidentembedet, med hjemsendelsen av sin avdøde manns avdøde hustrus lik. Denne gangen ble Evitas praktfulle lik endelig stedt til jorden i Buenos Aires.


Her er Arbeiderbladets meddelelse om Eva Perons død. (28. juli 1952)





Illustrasjon: Numa Ayrinhac/Museo del Bicentenario

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en


Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...
Legg inn en kommentar
Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...
Legg inn en kommentar
Les mer