Gå til hovedinnhold

Kunststuggu: Jan Matejko

 


Jan Matejko (1838-1893) var en polsk maler som spesialiserte seg på historiske motiver. (Ja, vi har møtt ham tidligere i denne spalten.) Idag, 3. mai, har vi valgt å hente frem hans maleri «Grunnloven av 3. mai, 1791» fra 1891. Bildet viser polens siste konge, Stanisław Augustus, med medlemmer av Sejmen og andre notabiliteter på vei inn i St. Johannes døperens katedral i Warszawa for å formelt vedta den nye grunnloven. Bildet er fullt av politiske kjendiser fra den polske opplysningstiden. Se hvor levende Matejkos scene er!


Dette var den andre moderne grunnloven i historien. Kun amerikanerne var tidligere ute (1789), og den franske grunnloven var fortsatt fire måneder unna. Den polske grunnloven innebar blant annet en styrking av parlamentet og en viss utjevning av politisk og sosial status blant landets innbyggere. Allerede i 1791 ble det erklært at 3. mai skulle være en offentlig høytidsdag. 


Dessverre fikk grunnloven kort varighet, for bare fire år senere ble den polske staten oppløst da Preussen, Habsburgerriket og Russland delte det polske territoriet mellom seg. Men grunnloven hadde sterk symbolkraft, og da den polske staten ble gjenopprettet i 1919 ble 3. mai igjen erklært offentlig høytidsdag. De tyske og sovjetiske okkupasjonsmaktene under annen verdenskrig avskaffet feiringen av 3. mai, og det sosialistiske regimet som styrte landet de neste tiårene, var naturlig nok heller ikke begeistret for feiringen. Først i 1990 ble 3. mai som offentlig høytidsdag gjeninnført.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n