Action i Arktis

 

Tex Willer nr. 692 

«Krigerne fra tundraen» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo

Egmont, 2022

Tex Willer nr. 486-487 

«Colorado Belle»/«Banden i spøkelsesbyen» av Mauro Boselli og Alfonso Font

Egmont, 2006

Vi har atter lest Tex Willer, og den som velger å lese denne teksten, kan vente seg det vanlige anmelderiet her, men denne gangen nøyer vi oss ikke med bare det nyeste nummeret, for vi har også lest årgangs-Tex. For en tid siden dukket det nemlig opp en pakke fra en av våre lesere i Würmstuggus postkasse. Pakken inneholdt et par eldre nummer av Tex, som lettet ventetiden frem til nr. 692. En annen leser har også forsynt oss med et par Morgan Kane-bøker som vi kommer til å omtale senere. Takk til alle som sørger for at det kommer kvalitets-western vår vei. Men la oss komme i gang med anmelderiet, dere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. 

Tex Willers eventyr i arktis fortsetter. Etter to episoder ser denne historien ut til virkelig å bli en höydare. Litt utenom det vanlige, selvsagt - det er ikke ofte Tex og gjengen befinner seg så langt unna sine hjemtrakter i det sørvestlige USA - men det fungerer aldeles utmerket. Og westerngenren handler nå engang om mennesker i eller utenfor sivilisasjonens randsone - og i 1880-årene var det vanskelig å komme lenger unna sivilisasjonen enn det nordlige Canada. Rollegalleriet er større, og plottet mer komplisert enn vi vant med, men det som virkelig gjør at denne historien skiller seg ut, er det uvante miljøet den utspiller seg i. Her befinner vi oss på tundraen, der det ikke bare finnes indianere og inuiter, men også bjørn og moskus, og på ishavet, der Franklin-ekspedisjonens skip Terror og Erebus forsvant på 1840-tallet. Det forholdsvis kompliserte plottet fungerer veldig bra så langt. 

Manusforfatter Mario Boselli vet hva han gjør og porsjonerer ut ny informasjon, spenning og snikende uhygge med ekspertise og håndlag. Det er ingenting å utsette på tegningene til Giovanni Bruzzo. Han må sies å være en av de bedre tegnerne som Jobber med Tex akkurat nå. Han har en glatt, realistisk stil som tiltaler i alle fall denne leserens estetiske sensibiliteter. Når man har en så lang historie som denne, er det fint at det er en fra de faste Tex-tegnernes øvre sjikt som står for det visuelle.

Det jeg lurer på akkurat nå, er om det er noe i det innfødte sier om demoner og ånder i dette eksotiske landskapet. Slutten på episoden gjør i hvert fall at jeg er nysgjerrig på hva som skjer videre.

En fornøyelig anakronisme: Queen Maud Gulf fikk ikke navnet sitt før 1905 (av Roald Amundsen).

Mauro Boselli står også for manuset til to-deleren i Tex Willer nr. 486 («Colorado Belle») og 487 («Banden i spøkelsesbyen») fra 2006, mens Alfonso Font står for tegningene. Og for noen tegninger! Font er som kjent den beste tegneren som jobber med Tex for tiden, så at denne historien ser utrolig bra ut, bør ikke overraske noen. Dessverre trekker maskintekstingen noe ned. (Det er egentlig ganske rart at redaksjonen tviholdt på denne grufulle tekstingen i så mange år etter at imitert håndteksting hadde blitt et lett tilgjengelig og mye brukt alternativ.)

Historien til Boselli er mesterlig strukturert, med en gåtefull begynnelse som speiler en genuint overraskende slutt, og en dramatisk forbryterjakt på en rimelig brutal bande i midten. Rollebesetningen er litt uvant. Tex har bare med seg unge Kit her, Carson og Tiger Jack er helt fraværende. Ikke at det gjør noe, litt forandring har ingen vondt av, og gamle Kit trenger sikkert litt hvile.  Med seg har Tex og Kit en pastor fra østkysten som leter etter sin søster, barsangerinnen. Finner han henne? Se, det røper jeg ikke her. Men jeg kan røpe at denne historien virkelig er verdt å få med seg.