Gå til hovedinnhold

Action i Arktis

 


Tex Willer nr. 692 

«Krigerne fra tundraen» av Mauro Boselli og Giovanni Bruzzo

Egmont, 2022


Tex Willer nr. 486-487 

«Colorado Belle»/«Banden i spøkelsesbyen» av Mauro Boselli og Alfonso Font

Egmont, 2006


Vi har atter lest Tex Willer, og den som velger å lese denne teksten, kan vente seg det vanlige anmelderiet her, men denne gangen nøyer vi oss ikke med bare det nyeste nummeret, for vi har også lest årgangs-Tex. For en tid siden dukket det nemlig opp en pakke fra en av våre lesere i Würmstuggus postkasse. Pakken inneholdt et par eldre nummer av Tex, som lettet ventetiden frem til nr. 692. En annen leser har også forsynt oss med et par Morgan Kane-bøker som vi kommer til å omtale senere. Takk til alle som sørger for at det kommer kvalitets-western vår vei. Men la oss komme i gang med anmelderiet, dere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. 


Tex Willers eventyr i arktis fortsetter. Etter to episoder ser denne historien ut til virkelig å bli en höydare. Litt utenom det vanlige, selvsagt - det er ikke ofte Tex og gjengen befinner seg så langt unna sine hjemtrakter i det sørvestlige USA - men det fungerer aldeles utmerket. Og westerngenren handler nå engang om mennesker i eller utenfor sivilisasjonens randsone - og i 1880-årene var det vanskelig å komme lenger unna sivilisasjonen enn det nordlige Canada. Rollegalleriet er større, og plottet mer komplisert enn vi vant med, men det som virkelig gjør at denne historien skiller seg ut, er det uvante miljøet den utspiller seg i. Her befinner vi oss på tundraen, der det ikke bare finnes indianere og inuiter, men også bjørn og moskus, og på ishavet, der Franklin-ekspedisjonens skip Terror og Erebus forsvant på 1840-tallet. Det forholdsvis kompliserte plottet fungerer veldig bra så langt. 


Manusforfatter Mario Boselli vet hva han gjør og porsjonerer ut ny informasjon, spenning og snikende uhygge med ekspertise og håndlag. Det er ingenting å utsette på tegningene til Giovanni Bruzzo. Han må sies å være en av de bedre tegnerne som Jobber med Tex akkurat nå. Han har en glatt, realistisk stil som tiltaler i alle fall denne leserens estetiske sensibiliteter. Når man har en så lang historie som denne, er det fint at det er en fra de faste Tex-tegnernes øvre sjikt som står for det visuelle.


Det jeg lurer på akkurat nå, er om det er noe i det innfødte sier om demoner og ånder i dette eksotiske landskapet. Slutten på episoden gjør i hvert fall at jeg er nysgjerrig på hva som skjer videre.


En fornøyelig anakronisme: Queen Maud Gulf fikk ikke navnet sitt før 1905 (av Roald Amundsen).


Mauro Boselli står også for manuset til to-deleren i Tex Willer nr. 486 («Colorado Belle») og 487 («Banden i spøkelsesbyen») fra 2006, mens Alfonso Font står for tegningene. Og for noen tegninger! Font er som kjent den beste tegneren som jobber med Tex for tiden, så at denne historien ser utrolig bra ut, bør ikke overraske noen. Dessverre trekker maskintekstingen noe ned. (Det er egentlig ganske rart at redaksjonen tviholdt på denne grufulle tekstingen i så mange år etter at imitert håndteksting hadde blitt et lett tilgjengelig og mye brukt alternativ.)


Historien til Boselli er mesterlig strukturert, med en gåtefull begynnelse som speiler en genuint overraskende slutt, og en dramatisk forbryterjakt på en rimelig brutal bande i midten. Rollebesetningen er litt uvant. Tex har bare med seg unge Kit her, Carson og Tiger Jack er helt fraværende. Ikke at det gjør noe, litt forandring har ingen vondt av, og gamle Kit trenger sikkert litt hvile.  Med seg har Tex og Kit en pastor fra østkysten som leter etter sin søster, barsangerinnen. Finner han henne? Se, det røper jeg ikke her. Men jeg kan røpe at denne historien virkelig er verdt å få med seg. 





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H