Gå til hovedinnhold

Mord, lyrikk og Romerrikets lange fall

 


Neida, Romerriket falt ikke i 476, det var det bare den dekadente, vestlige delen som gjorde, svak som den var i møte med germanske barbarer fra nord. Østromerriket holdt ut i nesten 1000 år til, men vi som lever idag, kjenner det best under navnet Det bysantinske riket. Dette riket, med sitt sentrum i Konstantinopel, som de første århundrene kontrollerte store områder i Europa, Asia og Afrika, men senere skrumpet gradvis inn og til slutt var lite mer enn en bystat med noen få besittelser på Balkan, videreførte ikke bare arven fra den romerske gullalderen, men også den hellenistiske kulturen og den østlige kristne tradisjonen helt frem til det måtte gi tapt for tyrkerne i 1453. 


Jeg har just lest et par bøker som godt kan tenkes å interessere lesere som i likhet med meg, har interesse for, men ikke altfor inngående kunnskap om Det østromerske riket. Byzantium av Giles Morgan er en kortfattet innføring i Bysantiums historie fra Konstantin den store til Konstantinopels fall. Morgan byr ikke på noen store synteser og legger ikke for dagen noe teoretisk rammeverk, men gjengir hendelser og skildrer aktører på en nøktern måte i tråd med det alminnelige narrativet vi kjenner fra andre fremstillinger. Joda, det er «one damn thing after another», men så er det også bare en kort innføring. Det handler for en stor del om kriger og store menn, og spør du meg, er det mer enn nok når over tusen år skal få plass på under 150 sider. Jeg har også lest Byzantine Matters av Averil Cameron. Dette er en historiografi over det bysantinske forskningsfeltet og samtidig en etterlysning av mer forskning på ulike områder. Dette er, som man skjønner, en helt annen type bok som fordrer noe mer forkunnskap om temaet enn Morgans bok, men den er vel verdt å få med seg om man interesserer seg for temaet og vet litt om det fra før. Og man må jo forvente at Würmstuggus lesere vet noe mer om Bysantium enn Justinian, ikonoklasmen og skjebneåret 1453. 



Men, kjære leser, man må jo også lese skjønnlitteratur hvis man vil opprettholde sjelens balanse!  Nå er kanskje ikke ny, norsk lyrikk vanligvis det beste middelet for å oppnå dette, men husk at det finnes kvalitetsutgivelser innenfor denne genren også. Den unge poeten Eirik S. Røkkum, gjorde seg bemerket i fjor med sin ganske imponerende gjendiktning av T.S. Eliots dikt The Waste Land. For en tid siden kom jeg over hans egen debutbok Kaskader av okser og aske, som også kom ut i koronaåret 2021. Den har blitt liggende på nattbordet mitt en stund, men nå har jeg endelig fått lest den. Og det var med temmelig stor fornøyelse. 


Bak den velklingende tittelen skjuler det seg et langdikt om en ung mann på fylla i trønderhovedstaden en sommernatt. Over drøyt 100 sider blir vi kjent med en ambisiøs, pratsom poet som kombinerer lavt med høyt og, ikke ulikt Eliot selv, stjeler som en ravn fra de som var her før ham (bare se på sitatene og referansene, i Eliots ånd oppgitt i eget noteapparat). Røkkum lar sin helt sjekke opp en dame, bli kastet ut av bussen hjem, rave rundt i Trondhjems villastrøk mens han prater høl i huet på venninnen sin, møter en katt og omsider drikker seg til blackout bare for å bli vekket av politiet. Språket er virtuost og rikt på slående bilder og fremstår, i alle fall for denne leseren, som både muntlig og litterært på en gang. Denne dobbeltheten er også typisk for tematikken i diktet. Her handler det om drift og ånd, natur og kultur, fortid og nåtid, hellig og profant, følelser og handlekraft, frie vers og enderim, alt sammen får plass her, og motsetninger er underordnet sammenheng, for alt henger jo sammen. Til syvende og sist er dette en hyllest til mennesket som biologisk vesen, sett gjennom kulturens linse, kjøtt og blod, vilje og kraft, forgjengelig, men konstant gjennom tiden og generasjonene. En artig bok. Det skal bli interessant å følge Røkkum videre.


Vi tar med litt italiensk western til slutt. I Maxi Tex nr. 82 får vi servert «Kvinnemorderen», en skikkelig who dunnit signert Michele Medda og Guglielmo Letteri fra 1995. En seriemorder med modus operandi omtrent som Jack the Ripper herjer i en liten by i Colorado. Etter at sheriffen blir drept, blir Tex, som i denne historien opererer helt uten sine faste følgesvenner, tildelt stjernen. Klarer han oppklare saken og fakke den skyldige? Den som leser, får se. En interessant detalj i denne fortellingen er at prostituerte spiller en viktig rolle, og flere scener utspiller seg på byens bordell. Ganske vovet til Tex å være. Denne serien pleier jo vanligvis ikke å dvele så mye ved menneskets reproduktive funksjoner. Hvis man ser bort fra den begredelige reproduksjonen og den utiltalende maskintekstingen, noe som alltid er et problem med Maxi Tex, er dette en underholdende fortelling med helt greie, men litt stive og pregløse tegninger. Jeg leser ikke mye krim for tiden, men et og annet mordmysterium i Tex Willer leser jeg gjerne.



Det var alt for idag. Ikke glem å blidgjøre dine medmennesker, men selvfølgelig ikke på bekostning av moral, rettferdighet og personlig integritet.



Byzantium

Giles Morgan

Pocket Essentials, 2007


Byzantine Matters

Averil Cameron

Princeton University Press, 2014


Kaskader av okser og aske

Eirik S. Røkkum

Flamme Forlag, 2021


Maxi Tex nr. 82

«Kvinnemorderen»

Michele Medda/Guglielmo Letteri

Egmont, 2022




Foto: Carole Raddato

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/deed.en

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...