Min dag med Peter Handkes siste bok

Min dag i det andre landet

Peter Handke

Oversatt av Sverre Dahl

Pelikanen Forlag, 2021

Her om dagen satte jeg av litt tid, jeg vil anslå et par-tre timer totalt, på å lese Peter Hankes kortroman (eller langnovelle eller hva den nå skal kalles) Min dag i det andre landet. Boken handler om en mann, en fruktdyrker, som en periode av sitt liv, dette ligger mange år tilbake i tid, opplevde en langvarig tilstand han beskriver som å være besatt av demoner, noe som resulterer i et aparte handlingsmønster han i hovedsak ikke husker noe av, men kun kan berette om fordi han har blitt fortalt hva han gjorde og sa. En dag opplever han, ved bredden av en innsjø, et frelsende blikk fra en en mann som forfatteren tydeligvis vil at leseren skal assosiere med Jesus. Dette frigjør ham fra demonene, og resten av boken handler om vår manns opplevelser på den andre siden av innsjøen, der han vandrer rundt, bevisst på seg selv og sine omgivelser for første gang på flere år. Handke tar selvfølgelig utgangspunkt i den bibelske fortellingen om den besatte i Gerasenerlandet, der Jesus foretar en eksorsisme på en mann som har holdt til i gravhulene, men handlingen går mye lengre enn den bibelske beretningen, og dette foregår i moderne tid og ikke i det historiske Palestina, og dessuten er det ikke det ytre som betyr noe her. Handke prøver sannsynligvis å si noe om det å våkne opp fra et eller annet, men fra hva og til hva er ikke godt å si. Dessuten gjør ikke hans underlige syntaks saken lettere, for de lange setningene hans er mangslungne og ikke alltid lett å nøste opp for en stakkars leser som er vant med mer lettfordøyelige prosaister. Boken gjorde på et vis inntrykk på meg, men hva inntrykket bestod i, er ikke lett å si, og nå, noen dager senere, er det kanskje først og fremst den språklige egenarten jeg husker best ved denne lille boken.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen