Nakenordsjokket

 

Nakenord

Paal Maage Elstad

Vigmostad Bjørke, 2021

Det kan virke som Paal Maage Elstad har latt seg påvirke av Dagbladets kryptiske clickbait-overskrifter når han har valgt å kalle sin siste diktsamling «Nakenord». Og det må jo være lov, for brorparten av tekstene i denne tynne boken er omtrent like innholdsløse som en gjennomsnittlig Dagbladet-artikkel med «naken»-overskrift. 

Det er riktignok noen interessante tekster i bokens første del, der Elstad reflekterer over representasjoner av menneskekroppen i ulike statiske og avsjelede tilstander. Tekstene der han skildrer fotografier og skulpturer er om ikke annet interessante, og prosadiktet der han sammenligner og kontrasterer Irving Penns fotografier med Marcel Duchamp kubistiske maleri fra 1912 av en naken kvinne som går ned en trapp (av en eller annen grunn omtalt ved dets engelske navn) er slett ikke verst. 

Men for det meste består denne boken av banale tekster som ved hjelp av hyppige linjeskift, fravær av stor forbokstav og skilletegn samt «overraskende» ordvalg simulerer dybde og oppfinnsomhet. Og apropos ordvalg: En lyriker som helt uironisk bruker pronomenet «hen» og i tillegg snakker om «sosial angst», «depresjon» og å «ha sex» i diktene sine, trenger seriøst en oppstrammer. Men jeg nøyer meg med å oppfordre leserne til å finne noe annet å lese. 

Denne utgivelsen er kanskje ikke spesielt dårlig til norsk samtidslyrikk å være, men som lektyre for lesere som setter pris på kvalitet, er den uegnet.