Gå til hovedinnhold

Kunststuggu: Ilja Repin

 


«Negresse», 1907. «Aleksander Kerenskij», 1917


Noen kunstekspert er jeg ei, men min Tumblr-feed eksponerer meg for mye russisk kunst som ofte behager mine øyne og (ja, jeg tror jeg vil gå så langt som til å si) stimulerer mitt sjelsliv. Ilja Repin er en maler jeg har festet med ved. Idag presenterer vi to malerier som ble malt med ti års mellomrom. «Negresse» fra 1907 og et portrett av Aleksander Kerenskij fra revolusjonsåret 1917. Jeg tar for gitt at leserne vet at Kerenskij ledet den provisoriske regjeringen i Russland fra juli til bolsjevikenes statskupp i november. Hvem kvinnen er, og hvorfor hun er blitt portrettert, har jeg ingen anelse om, men jeg liker bildet. Både vanlige folk og de som beveger verden har sin plass i Repins malerier.


Ilja Repin ble født i 1844 i den delen av Russland som idag er Ukraina. Ved århundreskiftet bosatte han seg i Kuokkala, som da var en del av det russiske tsarriket, men som i 1918 ble en del av del selvstendige Finland. 


Repin støttet februarrevolusjonen i 1917, men tok avstand fra marxistenes maktovertagelse i november samme år. Likevel ble hans realistiske malerier et forbilde for den sosialistiske realismen, Sovjetregimets offisielle stilart innen kunsten. Selv om arbeiderstaten gjerne ville ha sin høystærede kunstner tilbake på russisk jord, ble han værende i sitt kjære Kuokkala. Det var også der ham døde i 1930. Etter Vinterkrigen ble Kuokkala og hele det karelske nes innlemmet i Sovjetsamveldet, og i 1948 fikk Repins hjemby det navnet den bærer idag, Repino, etter sin  berømte innbygger.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n