Kunststuggu: Ilja Repin

«Negresse», 1907. «Aleksander Kerenskij», 1917

Noen kunstekspert er jeg ei, men min Tumblr-feed eksponerer meg for mye russisk kunst som ofte behager mine øyne og (ja, jeg tror jeg vil gå så langt som til å si) stimulerer mitt sjelsliv. Ilja Repin er en maler jeg har festet med ved. Idag presenterer vi to malerier som ble malt med ti års mellomrom. «Negresse» fra 1907 og et portrett av Aleksander Kerenskij fra revolusjonsåret 1917. Jeg tar for gitt at leserne vet at Kerenskij ledet den provisoriske regjeringen i Russland fra juli til bolsjevikenes statskupp i november. Hvem kvinnen er, og hvorfor hun er blitt portrettert, har jeg ingen anelse om, men jeg liker bildet. Både vanlige folk og de som beveger verden har sin plass i Repins malerier.

Ilja Repin ble født i 1844 i den delen av Russland som idag er Ukraina. Ved århundreskiftet bosatte han seg i Kuokkala, som da var en del av det russiske tsarriket, men som i 1918 ble en del av del selvstendige Finland.

Repin støttet februarrevolusjonen i 1917, men tok avstand fra marxistenes maktovertagelse i november samme år. Likevel ble hans realistiske malerier et forbilde for den sosialistiske realismen, Sovjetregimets offisielle stilart innen kunsten. Selv om arbeiderstaten gjerne ville ha sin høystærede kunstner tilbake på russisk jord, ble han værende i sitt kjære Kuokkala. Det var også der ham døde i 1930. Etter Vinterkrigen ble Kuokkala og hele det karelske nes innlemmet i Sovjetsamveldet, og i 1948 fikk Repins hjemby det navnet den bærer idag, Repino, etter sin berømte innbygger.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Bokomtale: Neger og hvit

Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning. Derfor ble...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen