2020 ble året da det gikk opp for mange at rasisme er et betydlig problem her i Vesten. Undertrykkelse av melaninrike har vært et tiltagende problem både i Amerika og Europa de siste årene, og rasismen har dype historiske røtter, selv her i Norge.
Men heldigvis har vi dette året sett mange eksempler på heroisk motstand mot den systemiske rasismen. I USA viste denne motstanden seg i for det meste fredelige demonstrasjoner mot rasismen i politiet, og vi så mange forsøk på å gjøre noe med uretten som har preget det amerikanske storsamfunnets forhold til den de melaninrike minoritetene siden kolonitiden. Motstanden har vist seg på mange måter, for eksempel gjennom fjerning av statuer av rasistiske nasjonalhelter, som krigspresidenten Abraham Lincoln, heltemodige ildpåsettelser av politistasjoner og annen bygningsmasse, ekspropriering av privateiendom, etablering av antirasistiske, politifrie soner i storbyer og utrenskning av skadelig litteratur i biblioteker og utdanningsinstitusjoner. Alt dette, sammen med avsettelsen av Trumps fascistregime og gjeninnføringen av demokratiet, har skapt et håp om en bedre fremtid for De forente stater. Men dette er en prosess som er nødt til å ta tid. Hvitheten er ikke noe som forsvinner av seg seg selv, og selv om Joe Biden tilhører det snille partiet, er han fortsatt hvit, med alt hva det innebærer av medfødte privilegier og internalisert rasisme. Men han har jo en flott, «kvinnelig Obama» ved sin side, og hun kommer nok til å få mer å si enn de fleste visepresidenter. Her hjemme har mange blitt inspirert av innsatsen til Black Lives Matter og Antifa i Amerika og prøvd seg på egne initiativer, som opprop om fjerning av statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg samt fjerning av den ekskluderende benken til minne om den svenske botanikeren hvis navn ei må nevnes.
I idretten har det også begynt å skje ting. Det er ikke bare Vålerengen Idrettsforening som er mot rasisme lenger. Det kom knallharde reaksjoner da en rumensk fotballdommer gjorde noe så grovt som å bruke det rasistiske rumenske språket for å beskrive en melaninrik fotballspiller i desember. At rasismen sitter dypt i fotballen ble ytterligere bekreftet da den tidligere storspilleren John Barnes gikk ut og forsvarte den rasistiske dommeren og således demonstrerte sin egen rasisme. I november måtte styreformann i det engelske fotballforbundet Greg Clarke gå av etter å ha brukt det dypt rasistiske ordet «coloured» om melaninrike fotballspillere, og nå helt på tampen av året fikk den uruguyanske Manchester United-spilleren Edison Cavani sin rettmessige straff da han demonstrerte sin rasisme ved å bruke et spansk ord som kan minne om et engelsk ord som mange synes er støtende og rasistisk i en Instagram-kommentar til en venn. Dessverre er rasismen så rotfestet i hans hjemland at han har fått støtte fra uruguyanske språkforskere. Som om de vet noe om hvordan spansk oppfattes ute i verden. Det er heller ikke så lenge siden en norsk håndballspiller mente han hørte ordet «apekatt» under en amper replikkveksling på banen. Dessverre har Håndballforbundet ennå ikke gått offentlig ut og fordømt uttalelsen. Det vitner om feighet - og kanskje en anelse rasisme innad i forbundet. Men alt i alt må det sies at også i idretten begynner man å ta et oppgjør med rasismen.
Og i desember klarte den modige Instagram-antirasisten Jamal Sheik å rette søkelyset mot den rasistiske TV-serien «Nissene over skog og hei», der komiker Espen Eckbo brukte den rasistiske komedieformen «blackface» for å gjøre narr av nordmenn av afrikansk opprinnelse. En stund så det ut til at han klarte å få strømmetjenesten Dplay til å ta programmet av plakaten, men mediebedriften feiget ut og tok den rasistiske serien inn igjen. Dessverre. Men Sheik klarte i det minste å få en Kiwi-ansatt avskjediget, og han gjorde et tappert forsøk på å få sparket en Vy-ansatt konduktør ved hjelp av en listig klippet video.
Sosiale medier og anonymt angiveri har vist seg å være et effektivt middel i kampen mot rasisme, og vi håper flere tar dette i bruk i det nye året. Vi håper at 2021 blir et enda mer antirasistisk år enn 2020.
Kommentarer
Legg inn en kommentar