Gå til hovedinnhold

Om Ytringsfrihedens Skadevirkninger

 


Würmstuggu ser med Glæde at flere og flere nu tar Afstand fra disse nymodens liberale Idéer om «Pressefrihed» og «Ytringsfrihed». Vi var ganske mange der saa paa Etableringen af de nye «fremskridtsvenlige» Nyhetsblade og Aviser med en ikke ubetydelig Mengde Uro og Bekymring. Dette var Publicationer der for en stor Del blev drevet af Opkomlinger og rabulistisk Grums af lavere Byrd. Hva Slags Erfaringer hadde saa disse at bringe til Torgs vedrørende Rigets Interesser? Og hvilke Idéer var det de tilsmudset det offentlige Ordskiftet med! Her lod man en Flodbølge af revolutionært, republikansk, ja saagar anarkistisk Tankegods fra de Franske Saloner slippe ind i vårt sunde Samfund. 


Og hvad gjorde vore Myndigheder med Sagen? Ingenting. Ej heller gjorde de noget da de aller laveste Samfundsklasser begyndte at etablere sine egne Nyhedsblade. I Arbejder-Bladene blev det agiteret for Socialisme, almen Stemmerett, økonomisk godt-gørelse for tapt Arbeid og andet der kun appellerer til de aller dovneste Dagdrivere og de der er så Ævne-løse at de ingen anden Udvej i Livet har, end at selge sin Arbeidskraft til den moderne Industri. Desværre har Industri-Ejerne ofte vist sig som en upaalidelig Gruppe der ofte har været mer optatt av at tjene Pænge, end at styrke Samfundsmoralen. 


Derfor er det med stor Glæde vi idag ser at den internationale Storkapitalen tar Ansvar og gør en Indsats for at styrke de vestlige Samfunds traditionelle Eliter i en tid der altfor længe har været preget af Uro og Nedbrydnings-Tendæncer. Med en vis Tilfrædshed ser vi nu at også de financielle Eliter indser hvilket farlig Experiment de sidste to hundrede Aars Liberalisme, med dens «Demokrati», «Tolerance» og «Ytringsfrihed» og andre revolutionære Slagord, har været. Det er selvfølgelig de store Amerikanske Selskaber der specialiserer sig inden Digital Technologi vi sigter til. Baade Google, Amazon, Zuckerberg-Koncernet, Twitter og de andre Leverandører af digital Information har endelig vist sig som ansvarlige Samfunds-Aktører og iverksatt Indskrænkninger i Frihederne til digitale Publicister, Informations-Leverandører og «Sociale Medier» for at bevare Samfundets Moral og Stabilitet. Det som gjør at vi ser paa denne nye Udvikling med saa stor Optimisme, er at disse Koncernene nu gaar sammen og gør en fælles Indsats for at censurere Umoral og samfundsskadelig Informasjon, samt at modarbeide og Udestenge de mer uanstendige Konkurrenter paa det digitale Markedet.


Det glæder os at Eliterne er i ferd med at vaagne og ta ind over sig den usunde Udviklingen over de sidste par Aarhundreder. Ja, en kan vel sige at selve Processen startet med Gutenbergs Trykpræsse for et halvt Aartusinde siden. Den Konkurrance der har rådet på Idéernes Marked siden Gutenbergs Tid kan nu synes at være i Ferd med at erstattes av et sundt Monopol der er sig bevisst, hvad de Menneskelige Samfund egentlig trenger af Autoritet, Retledning og Stabilitet.


Vi bør være forsiktige med hvem vi giver Anledning til at sprede Information. Historien har vist oss at dette bør forbli et Privilegium der forbeholdes dem med Magt, Uddannelse og økonomiske Midler.



Bilde: Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H