Del 1: Venstre og høyre
av Håkon D. Myhre
Dette er første av en serie tekster jeg tenker å skrive denne våren om metapolitikk, altså «debatten om debatten». Jegvil fokusere på hvordan man forstår den politiske aksen vi vanligvis forholder oss til, og særlig høyresiden av denne aksen. Min interesse for dette strekker seg langt tilbake, men i det siste har jeg tenkt at det er på tide å grave litt i denne problemstillingen. Dette er selvsagt, som alltid om man dekker slikt, bare mine vurderinger, og en kan finne gode argumenter for å se på dette på andre måter. Videre, selv om jeg anser dette som egne holdninger, står jeg i klart gjeld til mange tenkere, bl.a. Thomas Sowell, Roger Griffin, Hannah Arendt og Roger Scruton.
Det som særlig utløste denne tankeretningen, var min frustrasjon over den stadig tilbakevendende misforståelsen om at det politiske spekteret i USA er generelt til høyre for det politiske spekteret i Europa. Dette er i mine øyne galt, og reflekterer en grunnleggende misforståelse av hva høyrepolitikk innebærer, og hvorfor folk har meningene de har. Det er også slående at de fleste som sier dette, enten er europeere med en veldig grunn forståelse av amerikansk historie og politikk, eller amerikanere med en like grunn forståelse av Europa. Jeg vil i denne artikkelserien forhåpentligvis demonstrere for våre lesere hva jeg mener, og hvorfor det er slik.
Det er flere måter å se på skillene i politikken. Man kan forholde seg til forskjellige interessegrupper, eller man kan se på forskjellige idétradisjoner/ideologier, eller vi kan se på det som en konfrontasjon mellom personligheter. Alle disse forklaringene har åpenbart noe sant ved seg, men alle er også mangelfulle. Men kan også fokusere på forskjellige økonomiske systemer, forskjellige former for statssystemer, eller forskjellige syn på menneskenaturen. Jon Haidt har demonstrert troverdig at folk tilhørende forskjellige deler av det politiske landskapet har forskjellige personlighetstrekk, og dette er åpenbart en del av bildet. Om man bruker dette, blir man ofte sittende utelukkende med konservativ/progressiv-skillet, da dette tenderer til å repetere seg i de fleste samfunn, skjønt hva folk legger i disse posisjonene varierer. Jeg vil nok likevel ha noe litt mer definert enn dette, som passer bedre i forskjellige sammenhenger.
Først litt historie. Begrepene høyre og venstre oppstod under den franske revolusjonen. I møtene i det som etterhvert ble nasjonalforsamlingen satte representantene som var reformvennelige og radikale seg til venstre i salen, mens de som var konservative og beskyttet det gamle regimet satte seg til høyre. Her har man kanskje den eldste forståelsen av høyre og venstre, som konservativ og progressiv. Denne oppdelingen er stort sett riktig i dag også. Et interessant unntak er at frimarkedsposisjonen, i dag i aller høyeste grad ansett som en høyre-posisjon, var i den franske nasjonalforsamlingen regnet som en sentrum-venstre-posisjon, selv om de mer radikale venstre posisjonene gikk i retning av forkastelse av eiendomsretten og andre posisjoner vi idag anser som den økonomiske venstresiden. Kort sagt har det vært en tendens etter den franske revolusjonen til at konservative også har vektlagt eiendomsretten og det frie markedet, mens venstresiden har sett på dette med mer skepsis. Særlig etter andre verdenskrig har dette vært normen, og det krystalliserte seg så med «fusjonismen» til William F. Buckley, og deretter med Thatcher og Reagan på 80-tallet.
Alle disse perspektivene er nyttige for å forstå forskjellige retninger innen politikk, men jeg vil her foreslå et annet perspektiv: En asymmetrisk akse. Det er mitt syn, etter å ha vært opptatt av politisk filosofi i omtrent hele mitt voksne liv, at høyresiden har større intern variasjon, og mer uklarhet om prioriteringene, enn venstresiden. Jeg mener, kort oppsummert, at dette er fordi venstresiden faktisk har en kontinuitet av tradisjoner gående helt tilbake til opplysningstiden, mens høyresiden som regel har vært den mer eller mindre samkjørte alliansen av posisjoner som har vært i opposisjon til denne venstre-tradisjonen.
Neste del av denne serien, kommer til å dreie seg om nettopp denne venstretradisjonen, så skal jeg takle de forskjellige retningene på høyresiden, og finne ut hvordan de fungerer (eller ikke fungerer) sammen. Mange av tradisjonene inneholder egne perspektiver på landskapet, og jeg vil ta opp disse etterhvert som vi kommer til dem.
Illustrasjon: Auguste Couder, 1848
Kommentarer
Legg inn en kommentar