Gå til hovedinnhold

Det politiske landskapet korrekt forklart (1)


Del 1: Venstre og høyre

av Håkon D. Myhre


Dette er første av en serie tekster jeg tenker å skrive denne våren om metapolitikk, altså «debatten om debatten». Jegvil fokusere på hvordan man forstår den politiske aksen vi vanligvis forholder oss til, og særlig høyresiden av denne aksen. Min interesse for dette strekker seg langt tilbake, men i det siste har jeg tenkt at det er på tide å grave litt i denne problemstillingen. Dette er selvsagt, som alltid om man dekker slikt, bare mine vurderinger, og en kan finne gode argumenter for å se på dette på andre måter. Videre, selv om jeg anser dette som egne holdninger, står jeg i klart gjeld til mange tenkere, bl.a. Thomas Sowell, Roger Griffin, Hannah Arendt og Roger Scruton.


Det som særlig utløste denne tankeretningen, var min frustrasjon over den stadig tilbakevendende misforståelsen om at det politiske spekteret i USA er generelt til høyre for det politiske spekteret i Europa. Dette er i mine øyne galt, og reflekterer en grunnleggende misforståelse av hva høyrepolitikk innebærer, og hvorfor folk har meningene de har. Det er også slående at de fleste som sier dette, enten er europeere med en veldig grunn forståelse av amerikansk historie og politikk, eller amerikanere med en like grunn forståelse av Europa. Jeg vil i denne artikkelserien forhåpentligvis demonstrere for våre lesere hva jeg mener, og hvorfor det er slik.


Det er flere måter å se på skillene i politikken. Man kan forholde seg til forskjellige interessegrupper, eller man kan se på forskjellige idétradisjoner/ideologier, eller vi kan se på det som en konfrontasjon mellom personligheter. Alle disse forklaringene har åpenbart noe sant ved seg, men alle er også mangelfulle. Men kan også fokusere på forskjellige økonomiske systemer, forskjellige former for statssystemer, eller forskjellige syn på menneskenaturen. Jon Haidt har demonstrert troverdig at folk tilhørende forskjellige deler av det politiske landskapet har forskjellige personlighetstrekk, og dette er åpenbart en del av bildet. Om man bruker dette, blir man ofte sittende utelukkende med konservativ/progressiv-skillet, da dette tenderer til å repetere seg i de fleste samfunn, skjønt hva folk legger i disse posisjonene varierer. Jeg vil nok likevel ha noe litt mer definert enn dette, som passer bedre i forskjellige sammenhenger.


Først litt historie. Begrepene høyre og venstre oppstod under den franske revolusjonen. I møtene i det som etterhvert ble nasjonalforsamlingen satte representantene som var reformvennelige og radikale seg til venstre i salen, mens de som var konservative og beskyttet det gamle regimet satte seg til høyre. Her har man kanskje den eldste forståelsen av høyre og venstre, som konservativ og progressiv. Denne oppdelingen er stort sett riktig i dag også. Et interessant unntak er at frimarkedsposisjonen, i dag i aller høyeste grad ansett som en høyre-posisjon, var i den franske nasjonalforsamlingen regnet som en sentrum-venstre-posisjon, selv om de mer radikale venstre posisjonene gikk i retning av forkastelse av eiendomsretten og andre posisjoner vi idag anser som den økonomiske venstresiden. Kort sagt har det vært en tendens etter den franske revolusjonen til at konservative også har vektlagt eiendomsretten og det frie markedet, mens venstresiden har sett på dette med mer skepsis. Særlig etter andre verdenskrig har dette vært normen, og det krystalliserte seg så med «fusjonismen» til William F. Buckley, og deretter med Thatcher og Reagan på 80-tallet.


Alle disse perspektivene er nyttige for å forstå forskjellige retninger innen politikk, men jeg vil her foreslå et annet perspektiv: En asymmetrisk akse. Det er mitt syn, etter å ha vært opptatt av politisk filosofi i omtrent hele mitt voksne liv, at høyresiden har større intern variasjon, og mer uklarhet om prioriteringene, enn venstresiden. Jeg mener, kort oppsummert, at dette er fordi venstresiden faktisk har en kontinuitet av tradisjoner gående helt tilbake til opplysningstiden, mens høyresiden som regel har vært den mer eller mindre samkjørte alliansen av posisjoner som har vært i opposisjon til denne venstre-tradisjonen. 


Neste del av denne serien, kommer til å dreie seg om nettopp denne venstretradisjonen, så skal jeg takle de forskjellige retningene på høyresiden, og finne ut hvordan de fungerer (eller ikke fungerer) sammen. Mange av tradisjonene inneholder egne perspektiver på landskapet, og jeg vil ta opp disse etterhvert som vi kommer til dem.


Illustrasjon: Auguste Couder, 1848


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et