Gå til hovedinnhold

Nakenbrev fra nord




Vi har mottatt et brev fra en pikant forening fra vår nordligste og kanskje frekkeste landsdel. Vi publiserer brevet uavkortet.


Kjære Würmstuggu.


Vi er en naturistforening fra Svolvær som har stor glede av å følge deres «blogg». På våre nakenarrangementer diskuterer vi ofte innleggene dere publiserer. Særlig setter vi pris på bokomtalene, som vi ofte finner både inspirerende og provoserende. Det vi lurer på nå er: Hvilke bøker har dere lest i det siste?


Hilsen Svolvær Naturistforening. 


Takk for brev! Her er noen bøker vi har lest i det siste:


De første ordene er en «roman» på 71 sider om en mann som, etter å ha mistet alle faste holdepunkter i livet, opplever en eksistensiell krise. Boken består av dagboksnotater der refleksjoner om fremmedgjøring, meningsbortfall og identitersoppløsning dukker opp mellom ørkesløse naturskildringer side opp og side ned. Noen handling å snakke om er det ikke. Nå må det nevnes at dette er siste bok i en trilogi jeg ikke har lest (Henders verk (2015) og Åpenbaringen (2018)), så det er mulig at alle disse tre bøkene sett under ett er et imponerende og skjellsettende romanverk uten sidestykke i norsk samtidslitteratur, men mitt inntrykk etter å ha lest denne boken, er at Erland Kiøsterud her har skrevet en utpreget pretensiøs og intetsigende bok om et menneske som aldri kunne eksistert utenfor sitt eget snevre litterære univers.


I boken Why Liberalism Failed stiller den konservative statsvitenskap-professoren Patrick Deneen en diagnose over USAs sørgelige tilstand idag: liberalisme. Selvfølgelig blir man skeptisk når en konservativ amerikaner skriver en bok om at liberalisme er roten til alt ondt. Men Deneens bok er ikke en tirade mot venstresiden, slik tittelen lett kan få den blaserte leser til å tro, men snarere en ganske nyansert, men samtidig svært radikal kritikk av en ideologi som i løpet av de siste par århundrene har blitt enerådende i Vesten. La meg understreke at Deneens liberalismebegrep ikke er det en ofte finner hos amerikanske politicos på høyresiden. Han anser begge sider det politiske landskapet som liberalistiske. De bare vektlegger ulike sider ved den liberalistiske ideologien. Deneen trekker linjene tilbake til tidlig moderne tid, fra protoliberalistene Hobbes og Bacon, via de klassiske liberalistene og frem til våre dager. Noe av det Deneen bruker tid på å kritisere, er kontraktteori og frihetsbegrepet i liberalismen. Jeg vil ikke gå for mye i detalj her, men denne delen av boken er interessant og lesverdig. Deneens kritikk av liberale demokratiske systemer idag er imidlertid ikke så imponerende. Hans liberalismekritikk retter seg nemlig også mot nasjonalisme og føderalisme. Det er ikke vanskelig å være enig i at altfor store politiske enheter kan være uheldig, men ærlig talt, hva er alternativet? Etter hva jeg kan se, og Deneen er litt vag her, er alternativet til nasjonalstaten små, lokale selvstyrte samfunn. Og det er, med respekt å melde, både urealiatisk og tøysete, spør du meg. Forøvrig hadde det i mine øyne vært naturlig med mer omtale av liberalismens sterkeste, ja, jeg vil si eneste seriøse, konkurrent de siste hundre år, sosialismen. Dom: tildels interessant, men til syvende og sist, irrelevant. (Boken har tidligere vært omtalt av redaksjonssekretær Myhre. Se «En kulturkonsuments skandaløse betroelser».)


Mot slutten av sitt liv forfattet keiser Augustus et propagandaskrift til sin egen ære, som ble gravert inn inn i to bronsesøyler i Roma samt flere monumenter rundt om i Romerriket. I Den guddommelige Augustus bragder (Res Gestae Divi Augusti) beretter keiseren om sine militære triumfer, sin omsorg for det romerske folk, sin generøsitet og sin ydmykhet. Selve teksten er kort, men noteapparatet er svært omfattende og inneholder mange interessante opplysninger om språk, begreper og historiske forhold (som ofte fordreies i teksten). Forordet av oversetter Hilde Brendefjord Andreassen er utmerket. Her får leseren vite om bakgrunnen for teksten og de virkelige historiske omstendigheter som ligger til grunn for den tendensiøse fremstillingen Augustus gir i sitt skrift. Interessant lesning og ikke helt ulikt selvbiografier fra våre dagers statsledere.


Redaktør Dalberg


De første ordene

Erland Kiøsterud

Oktober, 2020


Den guddommelige Augustus’ bragder

Keiser Augustus

Oversettelse og forord ved Hilde Brendefjors Andreassen

Gyldendal, 2020


Why Liberalism Failed

Patrick Deneen

Yale University Press, 2018


Ilustrasjon: Georges de Feure

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av