Gå til hovedinnhold

Nakenbrev fra nord




Vi har mottatt et brev fra en pikant forening fra vår nordligste og kanskje frekkeste landsdel. Vi publiserer brevet uavkortet.


Kjære Würmstuggu.


Vi er en naturistforening fra Svolvær som har stor glede av å følge deres «blogg». På våre nakenarrangementer diskuterer vi ofte innleggene dere publiserer. Særlig setter vi pris på bokomtalene, som vi ofte finner både inspirerende og provoserende. Det vi lurer på nå er: Hvilke bøker har dere lest i det siste?


Hilsen Svolvær Naturistforening. 


Takk for brev! Her er noen bøker vi har lest i det siste:


De første ordene er en «roman» på 71 sider om en mann som, etter å ha mistet alle faste holdepunkter i livet, opplever en eksistensiell krise. Boken består av dagboksnotater der refleksjoner om fremmedgjøring, meningsbortfall og identitetsoppløsning dukker opp mellom ørkesløse naturskildringer side opp og side ned. Noen handling å snakke om er det ikke. Nå må det nevnes at dette er siste bok i en trilogi jeg ikke har lest (Henders verk (2015) og Åpenbaringen (2018)), så det er mulig at alle disse tre bøkene sett under ett er et imponerende og skjellsettende romanverk uten sidestykke i norsk samtidslitteratur, men mitt inntrykk etter å ha lest denne boken, er at Erland Kiøsterud her har skrevet en utpreget pretensiøs og intetsigende bok om et menneske som aldri kunne eksistert utenfor sitt eget snevre litterære univers.


I boken Why Liberalism Failed stiller den konservative statsvitenskap-professoren Patrick Deneen en diagnose over USAs sørgelige tilstand idag: liberalisme. Selvfølgelig blir man skeptisk når en konservativ amerikaner skriver en bok om at liberalisme er roten til alt ondt. Men Deneens bok er ikke en tirade mot venstresiden, slik tittelen lett kan få den blaserte leser til å tro, men snarere en ganske nyansert, men samtidig svært radikal kritikk av en ideologi som i løpet av de siste par århundrene har blitt enerådende i Vesten. La meg understreke at Deneens liberalismebegrep ikke er det en ofte finner hos amerikanske politicos på høyresiden. Han anser begge sider det politiske landskapet som liberalistiske. De bare vektlegger ulike sider ved den liberalistiske ideologien. Deneen trekker linjene tilbake til tidlig moderne tid, fra protoliberalistene Hobbes og Bacon, via de klassiske liberalistene og frem til våre dager. Noe av det Deneen bruker tid på å kritisere, er kontraktteori og frihetsbegrepet i liberalismen. Jeg vil ikke gå for mye i detalj her, men denne delen av boken er interessant og lesverdig. Deneens kritikk av liberale demokratiske systemer idag er imidlertid ikke så imponerende. Hans liberalismekritikk retter seg nemlig også mot nasjonalisme og føderalisme. Det er ikke vanskelig å være enig i at altfor store politiske enheter kan være uheldig, men ærlig talt, hva er alternativet? Etter hva jeg kan se, og Deneen er litt vag her, er alternativet til nasjonalstaten små, lokale selvstyrte samfunn. Og det er, med respekt å melde, både urealiatisk og tøysete, spør du meg. Forøvrig hadde det i mine øyne vært naturlig med mer omtale av liberalismens sterkeste, ja, jeg vil si eneste seriøse, konkurrent de siste hundre år, sosialismen. Dom: tildels interessant, men til syvende og sist, irrelevant. (Boken har tidligere vært omtalt av redaksjonssekretær Myhre. Se «En kulturkonsuments skandaløse betroelser».)


Mot slutten av sitt liv forfattet keiser Augustus et propagandaskrift til sin egen ære, som ble gravert inn inn i to bronsesøyler i Roma samt flere monumenter rundt om i Romerriket. I Den guddommelige Augustus bragder (Res Gestae Divi Augusti) beretter keiseren om sine militære triumfer, sin omsorg for det romerske folk, sin generøsitet og sin ydmykhet. Selve teksten er kort, men noteapparatet er svært omfattende og inneholder mange interessante opplysninger om språk, begreper og historiske forhold (som ofte fordreies i teksten). Forordet av oversetter Hilde Brendefjord Andreassen er utmerket. Her får leseren vite om bakgrunnen for teksten og de virkelige historiske omstendigheter som ligger til grunn for den tendensiøse fremstillingen Augustus gir i sitt skrift. Interessant lesning og ikke helt ulikt selvbiografier fra våre dagers statsledere.


Redaktør Dalberg


De første ordene

Erland Kiøsterud

Oktober, 2020


Den guddommelige Augustus’ bragder

Keiser Augustus

Oversettelse og forord ved Hilde Brendefjors Andreassen

Gyldendal, 2020


Why Liberalism Failed

Patrick Deneen

Yale University Press, 2018


Ilustrasjon: Georges de Feure

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H