Gå til hovedinnhold

Nakenbrev fra nord




Vi har mottatt et brev fra en pikant forening fra vår nordligste og kanskje frekkeste landsdel. Vi publiserer brevet uavkortet.


Kjære Würmstuggu.


Vi er en naturistforening fra Svolvær som har stor glede av å følge deres «blogg». På våre nakenarrangementer diskuterer vi ofte innleggene dere publiserer. Særlig setter vi pris på bokomtalene, som vi ofte finner både inspirerende og provoserende. Det vi lurer på nå er: Hvilke bøker har dere lest i det siste?


Hilsen Svolvær Naturistforening. 


Takk for brev! Her er noen bøker vi har lest i det siste:


De første ordene er en «roman» på 71 sider om en mann som, etter å ha mistet alle faste holdepunkter i livet, opplever en eksistensiell krise. Boken består av dagboksnotater der refleksjoner om fremmedgjøring, meningsbortfall og identitersoppløsning dukker opp mellom ørkesløse naturskildringer side opp og side ned. Noen handling å snakke om er det ikke. Nå må det nevnes at dette er siste bok i en trilogi jeg ikke har lest (Henders verk (2015) og Åpenbaringen (2018)), så det er mulig at alle disse tre bøkene sett under ett er et imponerende og skjellsettende romanverk uten sidestykke i norsk samtidslitteratur, men mitt inntrykk etter å ha lest denne boken, er at Erland Kiøsterud her har skrevet en utpreget pretensiøs og intetsigende bok om et menneske som aldri kunne eksistert utenfor sitt eget snevre litterære univers.


I boken Why Liberalism Failed stiller den konservative statsvitenskap-professoren Patrick Deneen en diagnose over USAs sørgelige tilstand idag: liberalisme. Selvfølgelig blir man skeptisk når en konservativ amerikaner skriver en bok om at liberalisme er roten til alt ondt. Men Deneens bok er ikke en tirade mot venstresiden, slik tittelen lett kan få den blaserte leser til å tro, men snarere en ganske nyansert, men samtidig svært radikal kritikk av en ideologi som i løpet av de siste par århundrene har blitt enerådende i Vesten. La meg understreke at Deneens liberalismebegrep ikke er det en ofte finner hos amerikanske politicos på høyresiden. Han anser begge sider det politiske landskapet som liberalistiske. De bare vektlegger ulike sider ved den liberalistiske ideologien. Deneen trekker linjene tilbake til tidlig moderne tid, fra «protoliberalistene Hobbes og Bacon, via de klassiske liberalistene og frem til våre dager. Noe av det Deneen bruker tid på å kritisere er kontraktteori og frihetsbegrepet i liberalismen. Jeg vil ikke gå for mye i detalj her, men denne delen av boken er interessant og lesverdig. Deneens kritikk av liberale demokratiske systemer idag er imidlertid ikke så imponerende. Hans liberalismekritikk retter seg nemlig også mot nasjonalisme og føderalisme. Dete er ikke vanskelig å være enig i at altfor store politiske enheter kan være uheldig, men ærlig talt, hva er alternativet? Etter hva jeg kan se, og Deneen er litt vag her, er alternativet til nasjonalstaten små, lokale selvstyrte samfunn. Og det er, med respekt å melde, både urealiatisk og tøysete, spør du meg. Forøvrig hadde det i mine øyne vært naturlig med mer omtale av liberalismens sterkeste, ja, jeg vil si eneste seriøse, konkurrent de siste hundre år, sosialismen. Dom: tildels interessant, men til syvende og sist, irrelevant. (Boken har tidligere vært omtalt av redaksjonssekretær Myhre. Se «En kulturkonsuments skandaløse betroelser».)


Mot slutten av sitt liv forfattet keiser Augustus et propagandaskrift til sin egen ære, som ble gravert inn inn i to bronsesøyler i Roma samt flere monumenter rundt om i Romerriket. I Den guddommelige Augustus bragder (Res Gestae Divi Augusti) beretter keiseren om sine militære triumfer, sin omsorg for det romerske folk, sin generøsitet og sin ydmykhet. Selve teksten er kort, men noteapparatet er svært omfattende og inneholder mange interessante opplysninger om språk, begreper og historiske forhold (som ofte fordreies i teksten). Forordet av oversetter Hilde Brendefjord Andreassen er utmerket. Her får leseren vite om bakgrunnen for teksten og de virkelige historiske omstendigheter som ligger til grunn for den tendensiøse fremstillingen Augustus gir i sitt skrift. Interessant lesning og ikke helt ulikt selvbiografier fra våre dagers statsledere.


Redaktør Dalberg


De første ordene

Erland Kiøsterud

Oktober, 2020


Den guddommelige Augustus’ bragder

Keiser Augustus

Oversettelse og forord ved Hilde Brendefjors Andreassen

Gyldendal, 2020


Why Liberalism Failed

Patrick Deneen

Yale University Press, 2018


Ilustrasjon: Georges de Feure

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et