Gå til hovedinnhold

Nakenbrev fra nord




Vi har mottatt et brev fra en pikant forening fra vår nordligste og kanskje frekkeste landsdel. Vi publiserer brevet uavkortet.


Kjære Würmstuggu.


Vi er en naturistforening fra Svolvær som har stor glede av å følge deres «blogg». På våre nakenarrangementer diskuterer vi ofte innleggene dere publiserer. Særlig setter vi pris på bokomtalene, som vi ofte finner både inspirerende og provoserende. Det vi lurer på nå er: Hvilke bøker har dere lest i det siste?


Hilsen Svolvær Naturistforening. 


Takk for brev! Her er noen bøker vi har lest i det siste:


De første ordene er en «roman» på 71 sider om en mann som, etter å ha mistet alle faste holdepunkter i livet, opplever en eksistensiell krise. Boken består av dagboksnotater der refleksjoner om fremmedgjøring, meningsbortfall og identitetsoppløsning dukker opp mellom ørkesløse naturskildringer side opp og side ned. Noen handling å snakke om er det ikke. Nå må det nevnes at dette er siste bok i en trilogi jeg ikke har lest (Henders verk (2015) og Åpenbaringen (2018)), så det er mulig at alle disse tre bøkene sett under ett er et imponerende og skjellsettende romanverk uten sidestykke i norsk samtidslitteratur, men mitt inntrykk etter å ha lest denne boken, er at Erland Kiøsterud her har skrevet en utpreget pretensiøs og intetsigende bok om et menneske som aldri kunne eksistert utenfor sitt eget snevre litterære univers.


I boken Why Liberalism Failed stiller den konservative statsvitenskap-professoren Patrick Deneen en diagnose over USAs sørgelige tilstand idag: liberalisme. Selvfølgelig blir man skeptisk når en konservativ amerikaner skriver en bok om at liberalisme er roten til alt ondt. Men Deneens bok er ikke en tirade mot venstresiden, slik tittelen lett kan få den blaserte leser til å tro, men snarere en ganske nyansert, men samtidig svært radikal kritikk av en ideologi som i løpet av de siste par århundrene har blitt enerådende i Vesten. La meg understreke at Deneens liberalismebegrep ikke er det en ofte finner hos amerikanske politicos på høyresiden. Han anser begge sider det politiske landskapet som liberalistiske. De bare vektlegger ulike sider ved den liberalistiske ideologien. Deneen trekker linjene tilbake til tidlig moderne tid, fra protoliberalistene Hobbes og Bacon, via de klassiske liberalistene og frem til våre dager. Noe av det Deneen bruker tid på å kritisere, er kontraktteori og frihetsbegrepet i liberalismen. Jeg vil ikke gå for mye i detalj her, men denne delen av boken er interessant og lesverdig. Deneens kritikk av liberale demokratiske systemer idag er imidlertid ikke så imponerende. Hans liberalismekritikk retter seg nemlig også mot nasjonalisme og føderalisme. Det er ikke vanskelig å være enig i at altfor store politiske enheter kan være uheldig, men ærlig talt, hva er alternativet? Etter hva jeg kan se, og Deneen er litt vag her, er alternativet til nasjonalstaten små, lokale selvstyrte samfunn. Og det er, med respekt å melde, både urealiatisk og tøysete, spør du meg. Forøvrig hadde det i mine øyne vært naturlig med mer omtale av liberalismens sterkeste, ja, jeg vil si eneste seriøse, konkurrent de siste hundre år, sosialismen. Dom: tildels interessant, men til syvende og sist, irrelevant. (Boken har tidligere vært omtalt av redaksjonssekretær Myhre. Se «En kulturkonsuments skandaløse betroelser».)


Mot slutten av sitt liv forfattet keiser Augustus et propagandaskrift til sin egen ære, som ble gravert inn inn i to bronsesøyler i Roma samt flere monumenter rundt om i Romerriket. I Den guddommelige Augustus bragder (Res Gestae Divi Augusti) beretter keiseren om sine militære triumfer, sin omsorg for det romerske folk, sin generøsitet og sin ydmykhet. Selve teksten er kort, men noteapparatet er svært omfattende og inneholder mange interessante opplysninger om språk, begreper og historiske forhold (som ofte fordreies i teksten). Forordet av oversetter Hilde Brendefjord Andreassen er utmerket. Her får leseren vite om bakgrunnen for teksten og de virkelige historiske omstendigheter som ligger til grunn for den tendensiøse fremstillingen Augustus gir i sitt skrift. Interessant lesning og ikke helt ulikt selvbiografier fra våre dagers statsledere.


Redaktør Dalberg


De første ordene

Erland Kiøsterud

Oktober, 2020


Den guddommelige Augustus’ bragder

Keiser Augustus

Oversettelse og forord ved Hilde Brendefjors Andreassen

Gyldendal, 2020


Why Liberalism Failed

Patrick Deneen

Yale University Press, 2018


Ilustrasjon: Georges de Feure

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib