Skolebiblioteket - en kilde til ubehag

 

Leserinnlegget vi publiserte 22. januar har vakt reaksjoner. Her er et av de mer tankevekkende brevene vi har mottatt i den forbindelse. Vi publiserer det her i noe forkortet form.

Kjære Würmstuggu

Jeg er en progressiv skolemann fra det sentrale østlandsområdet som leser denne «bloggen» med moderat interesse. Jeg reagerte med ikke så rent lite forferdelse på innlegget fra «Forelder (44)» om hatpropaganda i skolebibliotekene. 

For å være helt ærlig ble jeg en smule overrasket over at det fortsatt eksisterer biblioteker ved norske skoler. Her snakker vi tydeligvis om en skoleeier og en skoleledelse som ikke følger med i tiden. Bøker er jo ikke bare utdatert teknologi, men også en kilde til ubehag for mange elever. Her i Norge skal vi ha en inkluderende skole der alle skal få kjenne på mestring. For elever som er svake lesere, og dem er det mange av, kan  tilstedeværelsen av et bibliotek fort bli en daglig påminnelse om at de ikke strekker til. 

Bøker og lesing representerer et gammeldags læringssyn som ekskluderer en betydelig andel av norske skoleelever, for det er ikke så rent få av dem som ikke kommer igjennom en eneste bok i løpet av ungdomsskolen. Men betyr det at de er dumme? At de ikke kan lære? Slett ikke! Mange av dem har lært seg alternative læringsstrategier, som dans, tegning, rap, gruppearbeid osv. At skolen tviholder på bøker, lesing, pugging og kunnskap, er en rest fra en type pedagogikk jeg trodde tilhørte fortiden. 

Forøvrig synes jeg denne «bloggen» har et overdrevent fokus på bøker og tekster. Hvorfor kan dere ikke helle publisere podcaster, videoer eller spennende bilder eller fotomontasjer som vekker tanker og følelser som kan hjelpe ungdommer frem her i livet? Alt trenger vel ikke å handle om tekst?

Med oppgitt hilsen

Sigbjørn Kvam Skreivold

Østlandet

Würmstuggu-redaksjonen svarer:

Takk for brev. Vi tar deres betraktninger om bøker og lesning, inkludert deres innvendinger til denne bloggens innhold, til etterretning.