Gå til hovedinnhold

Skolebiblioteket - en kilde til ubehag

 


Leserinnlegget vi publiserte 22. januar har vakt reaksjoner. Her er et av de mer tankevekkende brevene vi har mottatt i den forbindelse. Vi publiserer det her i noe forkortet form.


Kjære Würmstuggu


Jeg er en progressiv skolemann fra det sentrale østlandsområdet som leser denne «bloggen» med moderat interesse. Jeg reagerte med ikke så rent lite forferdelse på innlegget fra «Forelder (44)» om hatpropaganda i skolebibliotekene


For å være helt ærlig ble jeg en smule overrasket over at det fortsatt eksisterer biblioteker ved norske skoler. Her snakker vi tydeligvis om en skoleeier og en skoleledelse som ikke følger med i tiden. Bøker er jo ikke bare utdatert teknologi, men også en kilde til ubehag for mange elever. Her i Norge skal vi ha en inkluderende skole der alle skal få kjenne på mestring. For elever som er svake lesere, og dem er det mange av, kan  tilstedeværelsen av et bibliotek fort bli en daglig påminnelse om at de ikke strekker til. 


Bøker og lesing representerer et gammeldags læringssyn som ekskluderer en betydelig andel av norske skoleelever, for det er ikke så rent få av dem som ikke kommer igjennom en eneste bok i løpet av ungdomsskolen. Men betyr det at de er dumme? At de ikke kan lære? Slett ikke! Mange av dem har lært seg alternative læringsstrategier, som dans, tegning, rap, gruppearbeid osv. At skolen tviholder på bøker, lesing, pugging og kunnskap, er en rest fra en type pedagogikk jeg trodde tilhørte fortiden. 


Forøvrig synes jeg denne «bloggen» har et overdrevent fokus på bøker og tekster. Hvorfor kan dere ikke helle publisere podcaster, videoer eller spennende bilder eller fotomontasjer som vekker tanker og følelser som kan hjelpe ungdommer frem her i livet? Alt trenger vel ikke å handle om tekst?


Med oppgitt hilsen

Sigbjørn Kvam Skreivold

Østlandet



Würmstuggu-redaksjonen svarer:


Takk for brev. Vi tar deres betraktninger om bøker og lesning, inkludert deres innvendinger til denne bloggens innhold, til etterretning. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H