Nesten som et lyn på opplyst himmel
aner jeg et skimmer i metall
kun et øyeblikk før jeg blir svimmel.
Etterpå, i drømmeløs og kald
narkoleptisk dvale, klarner minnet.
Søvn gir sinnet klarhet, skjerper ånden.
Jernfast låses blikket inn mot sinnet,
og jeg våkner, løfter sakte hånden.
Klare sanser trenger gjennom sløret.
Kroppen vet med ett hva den må gjøre.
Illustrasjon: Claude Monet, 1913
Kommentarer
Legg inn en kommentar