Fra Würmstuggus postkasse

 

Kjære Würmstuggu

Jeg er en pensjonert skolemann som i embeds medfør, via anonyme kilder, har fått nyss om nettpublikasjonen Würmstuggu. Ja, jeg har til og med konferert med personer som med egne øyne har lest tekstene som publiseres på denne såkalte «bloggen», og jeg må si at det de har å fortelle, bekymrer meg. De kan nemlig fortelle at de to hovedmennene bak «bloggen» arbeider i det norske skolevesenet. Slik jeg forstår det, er innholdet de produserer ikke forenlig med undervisningsarbeid og formidling av litteratur for ungdom.

Jeg har hørt at det på denne «bloggen» fra tid til annen publiseres tekster med tabuord, og ikke nok med det: Enkelte av tekstene skal visstnok være vanskelige å forstå, ikke bare for barn og minoritetsspråklige, men også for høyskoleutdannede kommunale mellomledere. Etter hva jeg har blitt fortalt, skal dere i enkelte av tekstene deres benytte dere av såkalte «litterære virkemidler», nærmere bestemt «sitater», «ironi» og noe som kalles «humor». Da stiller jeg et ærlig spørsmål: Hvor mange av de potensielle leserne deres forstår seg på slikt? At redaksjonen ikke tar hensyn til mindreårige og svake lesere når de produserer tekster for publikasjon, vitner om, i beste fall, ansvarsløshet og, i verste fall, et ønske om å forføre sarte barnesinn med farlige ideer. Arbeider man i utdanningssektoren, er det ens fordømte plikt å skrive slik at  også folk uten doktorgrad forstår det dere skriver. Ungdommen elsker visstnok å lese «blogger» og da må en ta hensyn til ungdommens forutsetninger som lesere.

Jeg vil be dere vurdere å slutte å publisere tekster av denne typen og heller skrive om oppbyggelige temaer som klimakrise, kjønnsmangfold og kebabnorsk i et klart språk som alle kan forstå. Om ikke, vurderer jeg å sende et anonymt varsel til kunnskapsministeren.

Hilsen «Anonym skolemann»

Østlandet

Takk for brev. Vi skal forsøke å følge Deres anmodninger. Det er viktig å a ungdommen på alvor. La oss i samme slengen anbefale en film vi så for en tid siden. Gå og se er en sovjetisk film fra 1985 som skildrer annen verdenskrig sett gjennom en ung hviterussisk partisans øyne. Filmen er regissert av Elem Klimov, og manuskriptet er skrevet av Klimov og Ales Adamovitsj, som skrev den selvbiografiske boken filmen er basert på. Dette er en av de mest intense krigsskildringene som er er festet til film noensinne. Vi kan garantere at du kommer til å bli hypnotisert, frastøtt, fascinert og dypt beveget hvis du setter av en kveld til å se dette filmatiske mesterverket. 

Vi anbefaler også det amerikanske popbandet Totos andre album Hydra  fra 1979. Det har gått adskillige runder her i stuggu de siste dagene, og vi må innrømme at det er vanskelig å finne punkter der denne platen skiller seg negativt ut sammenlignet med gullrekka fra IV til The Seventh One. (Ikke det at vi har noe imot Turn Back, vi har bare ikke hørt på den ennå.) Albumet er variert, melodiøst, virtuost og, kanskje viktigst av alt, utrolig fengende. Dette er i sannhet schpaa popmusikk.

Med vennlig hilsen

Würmstuggu

Illustrasjon: Wikimedia Commons