Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse

 


Kjære Würmstuggu


Jeg er en pensjonert skolemann som i embeds medfør, via anonyme kilder, har fått nyss om nettpublikasjonen Würmstuggu. Ja, jeg har til og med konferert med personer som med egne øyne har lest tekstene som publiseres på denne såkalte «bloggen», og jeg må si at det de har å fortelle, bekymrer meg. De kan nemlig fortelle at de to hovedmennene bak «bloggen» arbeider i det norske skolevesenet. Slik jeg forstår det, er innholdet de produserer ikke forenlig med undervisningsarbeid og formidling av litteratur for ungdom.


Jeg har hørt at det på denne «bloggen» fra tid til annen publiseres tekster med tabuord, og ikke nok med det: Enkelte av tekstene skal visstnok være vanskelige å forstå, ikke bare for barn og minoritetsspråklige, men også for høyskoleutdannede kommunale mellomledere. Etter hva jeg har blitt fortalt, skal dere i enkelte av tekstene deres benytte dere av såkalte «litterære virkemidler», nærmere bestemt «sitater», «ironi» og noe som kalles «humor». Da stiller jeg et ærlig spørsmål: Hvor mange av de potensielle leserne deres forstår seg på slikt? At redaksjonen ikke tar hensyn til mindreårige og svake lesere når de produserer tekster for publikasjon, vitner om, i beste fall, ansvarsløshet og, i verste fall, et ønske om å forføre sarte barnesinn med farlige ideer. Arbeider man i utdanningssektoren, er det ens fordømte plikt å skrive slik at  også folk uten doktorgrad forstår det dere skriver. Ungdommen elsker visstnok å lese «blogger» og da må en ta hensyn til ungdommens forutsetninger som lesere.


Jeg vil be dere vurdere å slutte å publisere tekster av denne typen og heller skrive om oppbyggelige temaer som klimakrise, kjønnsmangfold og kebabnorsk i et klart språk som alle kan forstå. Om ikke, vurderer jeg å sende et anonymt varsel til kunnskapsministeren.


Hilsen «Anonym skolemann»

Østlandet


Takk for brev. Vi skal forsøke å følge Deres anmodninger. Det er viktig å a ungdommen på alvor. La oss i samme slengen anbefale en film vi så for en tid siden. Gå og se er en sovjetisk film fra 1985 som skildrer annen verdenskrig sett gjennom en ung hviterussisk partisans øyne. Filmen er regissert av Elem Klimov, og manuskriptet er skrevet av Klimov og Ales Adamovitsj, som skrev den selvbiografiske boken filmen er basert på. Dette er en av de mest intense krigsskildringene som er er festet til film noensinne. Vi kan garantere at du kommer til å bli hypnotisert, frastøtt, fascinert og dypt beveget hvis du setter av en kveld til å se dette filmatiske mesterverket. 


Vi anbefaler også det amerikanske popbandet Totos andre album Hydra  fra 1979. Det har gått adskillige runder her i stuggu de siste dagene, og vi må innrømme at det er vanskelig å finne punkter der denne platen skiller seg negativt ut sammenlignet med gullrekka fra IV til The Seventh One. (Ikke det at vi har noe imot Turn Back, vi har bare ikke hørt på den ennå.) Albumet er variert, melodiøst, virtuost og, kanskje viktigst av alt, utrolig fengende. Dette er i sannhet schpaa popmusikk.


Med vennlig hilsen

Würmstuggu



Illustrasjon: Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et