Gå til hovedinnhold

Ved Lars Vilks’ bortgang

 


Mye har vært skrevet i norske medier om den svenske kunstneren Lars Vilks siden hans dødsfall på søndag. De fleste artiklene har fått med at han har levd under politibeskyttelse siden 2007, og bakgrunnen for truslene og terrorangrepet har naturlig nok fått bred omtale, i skrifts form, vel å merke. 


For det er en ting som synes å mangle hos nesten samtlige norske nyhetsmedier, nemlig bilde av årsaken til at han fikk disse drapstruslene. Med unntak av Document og Human Rights Service (og jada, jeg vet det ikke er ordentlige nettaviser men «[sett inn ønsket adjektiv] blogger» etc.) har ingen norske medier, så langt jeg kan se, gjengitt disse tegningene, der islams grunnlegger Muhammed fremstilles som en hund. 


Er ikke det i grunnen litt rart? Det er ganske vanlig å illustrere nyhetssaker som har med kontroversielle tegninger å gjøre, med nettopp de tegningene som har skapt reaksjoner. Det er jo helt naturlig, for da kan jo leserne danne seg et bilde av saken. Se for eksempel saker om angivelig antisemittiske og rasistiske tegninger. Det er ikke vanskelig å finne eksempler. Her er ett, her er ett til, og her er enda ett. 


Ingen tror at Dagbladet-redaksjonen har et ønske om å spre rasisme når de illustrerer en nyhetssak om en angivelig rasistisk tegning med den omtalte tegningen. Likevel tror mange at det er av respekt for islam og muslimer at Dagbladet lar være å gjengi Vilks tegninger. Det er selvfølgelig ikke riktig. Grunnen er selvfølgelig frykt. De vet at de kan forvente drapstrusler om de gjør det, derfor lar de være. Terrorangrepet mot Charlie Hebdo står  fremdeles friskt i minnet. 


Derfor publiserer heller ikke vi tegningene. Dessuten kjenner vi altfor godt til begrensningene av ytringsfriheten på de digitale plattformene. Vi er allerede blokkert av Facebook. (Hvorfor har vi ingen anelse om, men det er altså derfor du som finner lenkene der, alltid må gjennom Tumblr for å komme frem til selve bloggen.) De siste par årene har Zuckerberg-imperiets sensurtrang blitt godt dokumentert, og jeg kan godt tenke meg at artikler ledsaget av «respektløse» tegninger fort kan bli sensurert, uansett årsaken til at de blir publisert. Dessuten er det ingen hemmelighet at sterkt religiøse individer (eller fanatikere, for å si det helt presist, både muslimer og kristensionister) har forsøkt å spolere min yrkeskarriere på bakgrunn av meninger jeg har gitt uttrykk for på nett (eller kanskje snarere manglende evne til å forstå hva jeg skriver). 


Men nå er det engang sånn at vi fortsatt har ytringsfrihet her i landet - på papiret i hvert fall. Selv om stadig flere modererer sin støtte til ytringsfriheten med et «men…» og viser til digitale private selskapers rett til å sensurere innhold, skal det i et samfunn som har lovfestet ytringsfriheten, ikke være forbundet med fare å gi uttrykk for budskap som ikke omfavnes av alle, ei heller «kontroversielle» tegninger. Men vi er alle nødt til å ta hensyn til den faktiske virkeligheten. Før årtusenskiftet ville det vært en selvfølge for samtlige norske visuelle nyhetsmedier å publisere faksimiler av Vilks tegninger, men vi lever i en annen virkelighet nå, og mye kan tyde på at vi har en mørk fremtid i vente.


Foto: Wikimedia Commons 

https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.en


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...

Bokomtale: Nettforgiftning

  Nettforgiftning Siw Aduvill og Didrik Søderlind Humanist Forlag, 2025 De siste årene har Würmstuggu skrevet en god del om fenomenet woke. Denne våren har vi publisert anmeldelser av to ferske bøker som tar opp temaet med en dybde vi sjelden ser i det offentlige ordskiftet, Wokeisme av Lars Erik Gjerde og Kateterprofetenes opprør av Andreas Hardhaug Olsen. Og i fjor sommer skrev vi om Frank Rossaviks De korrekte fra 2022. Nå er tiden kommet for å ta opp en bok som ser saken fra motsatt synsvinkel. I våres kom boken Nettforgiftning av Siw Aduvill og Didrik Søderlind. Boken, som har undertittelen Å miste noen til radikalisering og konspirasjonsteorier, har en helt annen tilnærming til stoffet og handler for så vidt ikke bare om woke i streng forstand, men også tilstøtende saksområder som klimapolitikk og håndtering av covid-pandemien. Didrik Søderlind er trolig en kjent skikkelse for de fleste av Würmstuggus lesere. Han arbeider som rådgiver for den statsfinansierte ateis...