Gå til hovedinnhold

Ved Lars Vilks’ bortgang

 


Mye har vært skrevet i norske medier om den svenske kunstneren Lars Vilks siden hans dødsfall på søndag. De fleste artiklene har fått med at han har levd under politibeskyttelse siden 2007, og bakgrunnen for truslene og terrorangrepet har naturlig nok fått bred omtale, i skrifts form, vel å merke. 


For det er en ting som synes å mangle hos nesten samtlige norske nyhetsmedier, nemlig bilde av årsaken til at han fikk disse drapstruslene. Med unntak av Document og Human Rights Service (og jada, jeg vet det ikke er ordentlige nettaviser men «[sett inn ønsket adjektiv] blogger» etc.) har ingen norske medier, så langt jeg kan se, gjengitt disse tegningene, der islams grunnlegger Muhammed fremstilles som en hund. 


Er ikke det i grunnen litt rart? Det er ganske vanlig å illustrere nyhetssaker som har med kontroversielle tegninger å gjøre, med nettopp de tegningene som har skapt reaksjoner. Det er jo helt naturlig, for da kan jo leserne danne seg et bilde av saken. Se for eksempel saker om angivelig antisemittiske og rasistiske tegninger. Det er ikke vanskelig å finne eksempler. Her er ett, her er ett til, og her er enda ett. 


Ingen tror at Dagbladet-redaksjonen har et ønske om å spre rasisme når de illustrerer en nyhetssak om en angivelig rasistisk tegning med den omtalte tegningen. Likevel tror mange at det er av respekt for islam og muslimer at Dagbladet lar være å gjengi Vilks tegninger. Det er selvfølgelig ikke riktig. Grunnen er selvfølgelig frykt. De vet at de kan forvente drapstrusler om de gjør det, derfor lar de være. Terrorangrepet mot Charlie Hebdo står  fremdeles friskt i minnet. 


Derfor publiserer heller ikke vi tegningene. Dessuten kjenner vi altfor godt til begrensningene av ytringsfriheten på de digitale plattformene. Vi er allerede blokkert av Facebook. (Hvorfor har vi ingen anelse om, men det er altså derfor du som finner lenkene der, alltid må gjennom Tumblr for å komme frem til selve bloggen.) De siste par årene har Zuckerberg-imperiets sensurtrang blitt godt dokumentert, og jeg kan godt tenke meg at artikler ledsaget av «respektløse» tegninger fort kan bli sensurert, uansett årsaken til at de blir publisert. Dessuten er det ingen hemmelighet at sterkt religiøse individer (eller fanatikere, for å si det helt presist, både muslimer og kristensionister) har forsøkt å spolere min yrkeskarriere på bakgrunn av meninger jeg har gitt uttrykk for på nett (eller kanskje snarere manglende evne til å forstå hva jeg skriver). 


Men nå er det engang sånn at vi fortsatt har ytringsfrihet her i landet - på papiret i hvert fall. Selv om stadig flere modererer sin støtte til ytringsfriheten med et «men…» og viser til digitale private selskapers rett til å sensurere innhold, skal det i et samfunn som har lovfestet ytringsfriheten, ikke være forbundet med fare å gi uttrykk for budskap som ikke omfavnes av alle, ei heller «kontroversielle» tegninger. Men vi er alle nødt til å ta hensyn til den faktiske virkeligheten. Før årtusenskiftet ville det vært en selvfølge for samtlige norske visuelle nyhetsmedier å publisere faksimiler av Vilks tegninger, men vi lever i en annen virkelighet nå, og mye kan tyde på at vi har en mørk fremtid i vente.


Foto: Wikimedia Commons 

https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.en


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H