Gå til hovedinnhold

Ved Lars Vilks’ bortgang

 


Mye har vært skrevet i norske medier om den svenske kunstneren Lars Vilks siden hans dødsfall på søndag. De fleste artiklene har fått med at han har levd under politibeskyttelse siden 2007, og bakgrunnen for truslene og terrorangrepet har naturlig nok fått bred omtale, i skrifts form, vel å merke. 


For det er en ting som synes å mangle hos nesten samtlige norske nyhetsmedier, nemlig bilde av årsaken til at han fikk disse drapstruslene. Med unntak av Document og Human Rights Service (og jada, jeg vet det ikke er ordentlige nettaviser men «[sett inn ønsket adjektiv] blogger» etc.) har ingen norske medier, så langt jeg kan se, gjengitt disse tegningene, der islams grunnlegger Muhammed fremstilles som en hund. 


Er ikke det i grunnen litt rart? Det er ganske vanlig å illustrere nyhetssaker som har med kontroversielle tegninger å gjøre, med nettopp de tegningene som har skapt reaksjoner. Det er jo helt naturlig, for da kan jo leserne danne seg et bilde av saken. Se for eksempel saker om angivelig antisemittiske og rasistiske tegninger. Det er ikke vanskelig å finne eksempler. Her er ett, her er ett til, og her er enda ett. 


Ingen tror at Dagbladet-redaksjonen har et ønske om å spre rasisme når de illustrerer en nyhetssak om en angivelig rasistisk tegning med den omtalte tegningen. Likevel tror mange at det er av respekt for islam og muslimer at Dagbladet lar være å gjengi Vilks tegninger. Det er selvfølgelig ikke riktig. Grunnen er selvfølgelig frykt. De vet at de kan forvente drapstrusler om de gjør det, derfor lar de være. Terrorangrepet mot Charlie Hebdo står  fremdeles friskt i minnet. 


Derfor publiserer heller ikke vi tegningene. Dessuten kjenner vi altfor godt til begrensningene av ytringsfriheten på de digitale plattformene. Vi er allerede blokkert av Facebook. (Hvorfor har vi ingen anelse om, men det er altså derfor du som finner lenkene der, alltid må gjennom Tumblr for å komme frem til selve bloggen.) De siste par årene har Zuckerberg-imperiets sensurtrang blitt godt dokumentert, og jeg kan godt tenke meg at artikler ledsaget av «respektløse» tegninger fort kan bli sensurert, uansett årsaken til at de blir publisert. Dessuten er det ingen hemmelighet at sterkt religiøse individer (eller fanatikere, for å si det helt presist, både muslimer og kristensionister) har forsøkt å spolere min yrkeskarriere på bakgrunn av meninger jeg har gitt uttrykk for på nett (eller kanskje snarere manglende evne til å forstå hva jeg skriver). 


Men nå er det engang sånn at vi fortsatt har ytringsfrihet her i landet - på papiret i hvert fall. Selv om stadig flere modererer sin støtte til ytringsfriheten med et «men…» og viser til digitale private selskapers rett til å sensurere innhold, skal det i et samfunn som har lovfestet ytringsfriheten, ikke være forbundet med fare å gi uttrykk for budskap som ikke omfavnes av alle, ei heller «kontroversielle» tegninger. Men vi er alle nødt til å ta hensyn til den faktiske virkeligheten. Før årtusenskiftet ville det vært en selvfølge for samtlige norske visuelle nyhetsmedier å publisere faksimiler av Vilks tegninger, men vi lever i en annen virkelighet nå, og mye kan tyde på at vi har en mørk fremtid i vente.


Foto: Wikimedia Commons 

https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/deed.en


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et