Fravær og pust med pust rundt

Sindre Andersen

Blodet i hodet

Flamme Forlag, 2019

Så har man atter lest en relativt ny diktsamling, denne gang Blodet i hodet av Sindre Andersen (Flamme Forlag i 2019). Boken er trykt i Latvia og fonten er Mercury Text 10/14,5. Papiret føles behagelig mot fingrene, og boken lukter godt, i alle fall det eksemplaret jeg disponerer. På omslaget kan man lese forfatterens navn to ganger og bokens tittel tre ganger. Hva har så denne Andersen på hjertet?

Fint lite. I en av tekstene postulerer han at «dikt er fravær og pust / med pust rundt / og ord utenpå der igjen», og akkurat det ser ut til å være programmet hans i denne samlingen. Ordene han bruker er vilkårlige punkter i en kommunikasjonsprosess som etter hva jeg forstår, handler om å synliggjøre vilkårligheten i språket, kanskje som en motpol til tittelens «blodet i hodet», som kanskje kan tenkes å vise til tankene, men da tanker i en slags isolert urtilstand, løsrevet fra språk og logikk, for «Rasjonalitet er et pinnespill med tanker / skumring / og utvannet blod // Uten språket lever vi fjærlett /og dør tungt, sammen», og for å understreke språkets vilkårlighet og utilstrekkelighet som kommunikasjonsmiddel slår han fast: «og sammen kunne vi / like godt sagt det omvendte». (Nå er det jo også mulig at «blodet i hodet» viser til et erigert penishode, for en penis er jo både språkløs og irrasjonell.) Ellers møter vi et lyrisk jeg som, i all sin abstrakte kjønnsløshet, synes å ha hodet sitt plassert et godt stykke oppe i sitt eget rumpehull, der andre mennesker eksisterer utelukkende på avstand eller som irritasjonsmomenter, og all innånding er av egen tarmgass.

Hva Andersen ønsker å formidle med disse tekstene, er ikke godt å si, men jeg mistenker at umuligheten av ren kommunikasjon og oppløsning av språket og tanken ligger som en vag tematisk tåke i bunnen av diktene, og at selve idéen om formidling derfor er å anse som irrelevant (eller kanskje sågar en provokasjon). Boken er uansett både irrelevant og uinteressant, og papiret den er trykt på, kunne helt sikkert vært brukt til noe mer fornuftig, som pappsugerør eller pizzaembalasje. Er det virkelig noen som leser disse greiene her?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen