I Hans Børli og Olav H. Hauges fotspor?

 

Eiliv Grue

Frå løynde kjelder

Efrem, 2021

Hehe: «Med musikalitet og inderleg formidlingsvilje står lyrikken fram som var det Olav H. Hauge, Hans Børli eller Johan Falkberget som held i diktarhanda,» heter det freidig på baksiden av Eiliv Grues første diktsamling. Det er imidlertid ikke så mye som minner om disse dikterne i denne boken, selv om Grue prøver seg på både dypsindig livsvisdom og transcendental naturmystikk i diktene sine. For dette er tekster som først og fremst utmerker seg ved sin banalitet og sitt overtydelige, upoetiske språk. 

I det store og hele synes tekstene å være skrevet etter innfallsmetoden, med tematikk transplantert direkte fra de store, kanoniserte etterkrigspoetene, og uten den disiplin og idémessige konsentrasjon som poesien fordrer. De første diktene i boken tar utgangspunkt i de ovennevnte dikterne og ender opp som lite mer enn pastisjer, uten originalitet og kunstferdighet. Jeg tenker mer på inderlige, men enkle norsktopptekster enn på lyrikk når jeg leser dem. Så kommer det endel dikt med kristen tematikk som fungerer mye bedre. Å gjengi religiøse opplevelser med språket er en vanskelig øvelse, men akkurat her synes jeg det fungerer sånn måtelig bra, særlig i de diktene som omhandler påskemysteriet. Så kommer det en en del dikt som kretser om naturen og dens innvirkning på det akk så sarte diktersinnet, før Grue avslutter med noen tekster der han forsøker å formidle livsvisdom til sine lesere. 

Han skal ha for forsøket, men jeg tror ikke man blir så mye visere av å lese disse diktene, som angivelig «formidlar ein takk for dei løynde kjeldene langs livsvegen vår der konsentrasjon og stille kan opne oss mot skattane som alt er nær oss». Det er i alle fall det som står på baksiden. 

Jeg fikk fint lite ut av disse diktene, men det faktum at Grue har noe han ønsker å formidle, må anses som en formildende omstendighet, for akkurat det er mangelvare hos mange moderne lyrikere. Jeg likte ikke boken nevneverdig, men hvis du synes disse greiene høres alle tiders ut, er det fullt mulig at denne diktsamlingen er midt i blinken for deg.