Gå til hovedinnhold

I Hans Børli og Olav H. Hauges fotspor?

 


Eiliv Grue

Frå løynde kjelder

Efrem, 2021


Hehe: «Med musikalitet og inderleg formidlingsvilje står lyrikken fram som var det Olav H. Hauge, Hans Børli eller Johan Falkberget som held i diktarhanda,» heter det freidig på baksiden av Eiliv Grues første diktsamling. Det er imidlertid ikke så mye som minner om disse dikterne i denne boken, selv om Grue prøver seg på både dypsindig livsvisdom og transcendental naturmystikk i diktene sine. For dette er tekster som først og fremst utmerker seg ved sin banalitet og sitt overtydelige, upoetiske språk. 


I det store og hele synes tekstene å være skrevet etter innfallsmetoden, med tematikk transplantert direkte fra de store, kanoniserte etterkrigspoetene, og uten den disiplin og idémessige konsentrasjon som poesien fordrer. De første diktene i boken tar utgangspunkt i de ovennevnte dikterne og ender opp som lite mer enn pastisjer, uten originalitet og kunstferdighet. Jeg tenker mer på inderlige, men enkle norsktopptekster enn på lyrikk når jeg leser dem. Så kommer det endel dikt med kristen tematikk som fungerer mye bedre. Å gjengi religiøse opplevelser med språket er en vanskelig øvelse, men akkurat her synes jeg det fungerer sånn måtelig bra, særlig i de diktene som omhandler påskemysteriet. Så kommer det en en del dikt som kretser om naturen og dens innvirkning på det akk så sarte diktersinnet, før Grue avslutter med noen tekster der han forsøker å formidle livsvisdom til sine lesere. 

Han skal ha for forsøket, men jeg tror ikke man blir så mye visere av å lese disse diktene, som angivelig «formidlar ein takk for dei løynde kjeldene langs livsvegen vår der konsentrasjon og stille kan opne oss mot skattane som alt er nær oss». Det er i alle fall det som står på baksiden. 


Jeg fikk fint lite ut av disse diktene, men det faktum at Grue har noe han ønsker å formidle, må anses som en formildende omstendighet, for akkurat det er mangelvare hos mange moderne lyrikere. Jeg likte ikke boken nevneverdig, men hvis du synes disse greiene høres alle tiders ut, er det fullt mulig at denne diktsamlingen er midt i blinken for deg.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et