Skarp skribent og lyssky litterær figur: Noen høydepunkter fra Håkon D. Myhre

 

For Würmstuggus lesere er Håkon D. Myhre først og fremst kjent for sine velformulerte bokanmeldelser, sine skarpe iakttagelser av intellektuelle trender i fortid og nåtid, og for sin mandige fremtoning som litterær figur i enakterne om «Myhre og Dalberg». 

For et par år siden publiserte vi en oversikt over noen av høydepunkter fra redaksjonssekretær Håkon D. Myhres tekstproduksjon for Würmstuggu. Det er nå på tide med en oversikt over det Würmstuggu-redaksjonens yngste og mest langhårede medarbeider har skrevet av tekster de siste to årene.

Myhre har skrevet om Asle Tojes Europatrilogien, et verk bestående av bøkene Rødt, hvitt og blått, Jernburet og Gullbrikkespillet. Boken bør være kjent blant lyttere av Wolfgang Wees podcast, der Toje er en hyppig gjest. Han har også skrevet om den tyske offiseren og forfatteren Ernst Jungers krigsdagbøker fra det okkuperte Paris og Émile Durkheims sosiologiske klassiker Selvmordet. Vi anbefaler også Myhres omtaler av Paul Gottfrieds bok om multikulturalismen og det sekulære teokrati samt hans bøker om fascisme og antifascisme. Lesere med interesse for historie og politikk vil trolig ha interesse av å lese Myhres anmeldelser av Janne Haaland Matlarys bok om Demokratiets død og Øystein Sørensen og Nikolai Brandals Det norske demokratiet og dets fiender, en bok som noen år tidligere var blitt anmeldt av redaktør Dalberg. En annen bok som har blitt anmeldt av både redaktøren og redaksjonssekretæren, er Frihetens grense av Nils Rune Langeland, men da var det Myhre som var første mann ut. En annen tekst som bør vekke interesse for våre historieinteresserte lesere, er hans omtale av Michael Knox Berans bok om det amerikanske WASP-aristokratiet. Myhres interesse for eliter viser seg også i hans omtale av Neema Parvinis bok The Populist Delusion. Kvinnesak er et annet tema som opptar Myhre. Formodentlig med et ønske om å blidgjøre (eller kanskje forarge) våre kvinnelige lesere skrev Myhre om Mary Harringtons bok Feminism Against Progress vinteren 2024.

Men Myhre skriver ikke bare om sakprosa. Han har en levende interesse for skjønnlitteratur, men samtidsromaner er ikke noe for ham. Romanene han leser, skal helst ha med noen tiår på baken og handling lagt til tidligere århundrer - eller fremtiden. Vi trekker frem hans anmeldelser av Mika Waltaris historiske roman Egypteren Sinuhe, westernromanen The Lone Star Ranger av Zane Grey og T.H. Whites arthurianske romansyklus The Once And Future King samt hans omtaler av Robert Heinleins science fiction-romaner Starship Troopers og Stranger in a Strange Land, Walter Millers katolske fremtidsroman A Canticle for Leibowitz, Gene Wolfes The Book of the New Sun og ikke minst George Orwells klassiker 1984.

Vi må også nevne vår redaksjonssekretærs interesse for moderne populærkultur. Om det var Adorno og Horkheimers kritikk av kulturindustrien som ansporet Myhre til å skrive en artikkelserie med et kritisk blikk på «Woke og populærkultur», vites ei, men serien er vel verdt å lese for folk som er opptatt av verdiene som formidles gjennom den folkelige og kommersielt orienterte kulturen. Vi nevnte i innledningen at Myhre ikke bare er et ekte menneske av kjøtt og blod, men også jevnlig gestaltes som litterær figur, «en lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen», i Würmstuggus skuespill om «Myhre og Dalberg». Disse forfattes vanligvis av redaktør Dalberg, men ett av dem har Myhre selv vært med på å skrive, nemlig Tidens fortærende ild. 

Myhres skribentvirksomhet begrenser seg ikke bare til Würmstuggu. For tidsskriftet Fønix har han blant annet skrevet om ny, amerikansk raseteori. Det oplyste Borgerskab vil utvilsomt bli klokere av å lese hans artikkel om Hvithetsstudienes tause røtter. Han engasjerte seg også i debatten om høyresidens litterære kanon i Minerva.

Vi avslutter med noen opplysninger som muligens vil vekke interesse hos våre kvinnelige lesere. Myhre er ungkar og har et velstelt ytre samt en imponerende hårmanke. Han har en urban livsstil, trener jevnlig og er en interessant samtalepartner. Vi håper han vil fortsette å levere kvalitetstekster til Würmstuggu i overskuelig fremtid, slik at vårt mål om å vinne det kulturelle hegemoniet i Norge og dernest monopolisere det norske medielandskapet kan oppnås om ikke altfor lang tid.

Myhre i samtale med Anine Kierulf.

Illustrasjon: Briton Rivière, 1880