BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE
Paul Edward Gottfried
Multiculturalism and the Politics of Guilt: Toward a Secular Theocracy
University of Missouri Press, 2002
Jeg følger opp min anmeldelse av Antifacism med en eldre Gottfried-bok, Multiculturalism and the Politics of Guilt, som ble publisert på det tidlige 2000-tallet. Dette er en tidligere del av arbeidet som han følger opp i Antifascism, særlig i utviklingen av den terapautiske staten Gottfried bygger på James Burnhams idé om den manageriale staten (tidligere omtalt her på Würmstuggu) og som vektlegger at mye av «styringen» (managing) som det amerikanske statsapparatet har jobbet med i den andre halvdelen av 1900-tallet, har vært knyttet til å forme holdningene og verdiene til den amerikanske befolkningen. Dette er det Gottfried kaller den terapeutiske staten.
Boken gir en klarere oversikt over trådene han bygger argumentet i Antifascism opp fra. Mens det verket handlet om den ideologiske og «teleologiske» rettferdiggjøringen av statsapparatet, handler denne boken om hvordan statsapparatet fungerer. En av Gottfrieds kjepphester er at det er lite som kan gjenkjennes som klassisk liberalisme i dagens amerikanske samfunnsordninger, og mange av de som identifiserer seg som «klassiske liberalister» er det egentlig ikke. De forsvarer en form for post-liberal, hyper-individualistisk samfunnsordning som i stor grad ble formet av den voksende, manageriale, terapeutiske staten.
Den amerikanske velferdsstaten ble aldri like ekstensiv som dens europeiske fettere, men Gottfried mener at behovet for å «utdanne» og «forme» befolkningen var særlig viktig for amerikanerne. Dette ble i utgangspunktet gjort av sosiale grunner, men ledet mange føderale institusjoner, og menneskene utdannet i disse, i økende konflikt med etablerte tradisjoner og lokale institusjoner, som er blitt diskutert og dokumentert av bl.a. Robert Nisbet og Christopher Lasch.
Den underliggende religiøse impulsen her var ifølge Gottfried en post-kristen, post-protestantisk verdensanskuelse, der den europeiske skyldfølelsen ble en bærebjelke. Han argumenterer for dette ved å vise til tidlige varianter av denne tankegangen i amerikanske hovedstrømsteologi på 1800-tallet, tankene og bakgrunnen til mange av de tidlige arkitektene av den amerikanske manageriale staten, og at de samfunnene som har blitt mest gjennomsyret av slik tankegang er tidligere protestantiske samfunn. Han anerkjenner at forskjellige minoritetsgrupper har brukt dette som brekkstang for å sikre sine interesser, men dette ser han på som et mindre interessant spørsmål. Et samfunn som hadde en klar selvtillit og overbevisning om sine egen godhet ville ikke vært sårbar for slik utnyttelse.
Den terapeutiske innstillingen er ingen steder mer synlig enn i kampen mot «fordommer» og «hat». Å sette «-fobisk» på slutten av diverse uttrykk for misnøye med forskjellige livsstiler, mennesker eller trossystemer svarer av nettopp en tendens til å regne all motstand som resultat av sykdommer eller personlige besettelser. Gottfried setter denne tendensen i sammenheng. Det som blir omtalt som «-fobisk» er nesten uten unntak posisjoner som står i sterk motstand mot retningen til den terapeutiske staten. (Helt uavhengig av hva en selv måtte tenke om slike posisjoner.) Denne tendensen strekker seg selvsagt mye lengre tilbake, og å skape den type fyord for perspektiver man ikke liker må regnes nettopp som en «terapeutisk» måte å håndtere uenighet på. Den «terapeutiske» revolusjonen, i likhet med den manageriale, har styrket visse yrkesgrupper og samfunnsklasser. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, profesjonelle terapeuter og beslektede yrkesgrupper, det inkluderer i større grad alle de gruppene som i forskjellig grad spesialiserer seg til å lete etter fordommer. Disse fungerer ifølge Gottfried som et nytt presteskap, derav bokens undertittel.
Boken til Gottfried er interessant og språket flyter godt. Som en modell for hvordan en del tendenser og språkbruk har utviklet seg, er den interessant og inneholder gode observasjoner. Dens fokus på det terapeutiske er både nyttig og gjenkjennelig, men det er selvsagt bare et perspektiv på hvordan dagens samfunn utvikler seg og fungerer. Anbefalt lesning for de som interesserer seg for slikt.
Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons
Kommentarer
Legg inn en kommentar