Bokomtale: Resten brenner vi

 

Birger Emanuelsen var et navn som var fremmed for meg inntil jeg forleden dag kom over hans siste bok, novellesamlingen «Resten brenner vi», på mitt lokale bibliotek. Boken så interessant nok ut til at jeg tok den med hjem, uten at jeg hadde noen videre forventninger til innholdet. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. 

«Resten brenner vi» består av 19 noveller, eller «fortellinger» som det står på bokomslaget og i innholdsfortegnelsen. Novellene er av sterkt varierende lengde, noen så korte som én side, mens andre er ganske lange. Sant å si kjedet jeg meg en smule gjennom mesteparten av boken. Tekstene forekom meg litt repetitive, som om forfatteren har kommet seg inn på et spor han ikke klarer å komme seg ut av. Men så virket det som jeg penset meg inn på Emanuelsens spor. For «Emissærens datter», godt over halvveis inn i boken, er en nydelig, velskrevet novelle om en omreisende predikant. Deretter får vi den tankevekkende «Gutten med det interessante ansiktet» og «Visning», en flott familiesaga på tolv sider. Det kan tenkes at jeg har rett i min oppfatning av den siste tredjedelen er mye bedre enn de to første, men den oppfatningen kan jo også skyldes at jeg bare ikke hadde kommet på rett spor tidligere. Når jeg tenker meg om er nok noen av novellene egentlig ganske hode, som «Grunnstøting» og «Arvingen». Kanskje var det noe jeg overså i «Karl Token» også? Ellers er det en del dilldall innimellom. Det står jeg for. 

Emanuelsen bruker et velfungerende riksmål med enkelte dialektale trekk som gir et visst muntlig preg uten å si stort om hvor i landet karakterene er fra. I flere av historiene møter vi mennesker som står i et motsetningsfylt forhold til sine omgivelser, og til seg selv. Ofte handler historiene om drap, sykdom, død og ødeleggelse, ofte i landlige omgivelser, skog og fjell. Noen av fortellingene har noe nesten mytisk over seg, med handling ubundet av naturlovene og lagt til udefinert tid og sted. Dessverre er noen av novellene, som «Verden av øyer» litt banale, og noen av de korte snuttene mellom de lengre novellene mangler substans. Kanskje det hadde vært bedre å kutte dem ut? Men alt i alt er dette en ganske god bok av en forfatter jeg ikke har sterke motforestillinger mot å lese mer av om en av hans hans tidligere bøker dukker opp i min umiddelbare nærhet når jeg ikke har noe annet å lese. 

Resten brenner vi

Birger Emanuelsen

Bonnier , 2024