Bjørn Nistad har skrevet et tobindsverk om Tyskland historie som jeg nå har har lest halvparten av, altså det første bindet, som har undertittelen «Fra de eldste tider til rikssamlingen i 1871». Boken utkom i 2021, men det var ikke før jeg var innom biblioteket forleden jeg ble klar over dens eksistens.
Nistad, som er mest kjent som Russland-ekspert, demonstrerer i denne boken at han også besitter omfattende kunnskaper om «landet i hjertet av Europa», og i tillegg evner å formidle fagstoffet på en fengende måte. Som man skjønner av tittelen, begynner han sin beretning i middelalderen, med frankerne og opprettelsen av det tysk-romerske riket. Deretter går det slag i slag i et heseblesende tempo, som det må gjøre når tusen års historie skal inn på 200 sider, med kriger, fyrstelige intriger, omveltninger og allianser som inngås og oppheves. Høydepunktene bør være kjent for fleste - investurstriden, reformasjonen, Karl V, trettiårskrigen, Preussens vekst, krig mot Frankrike, revolusjonsåret 1848, og endelig krigene som ledet til opprettelsen av Det tyske keiserriket i 1871 - men det som foregår mellom disse hendelsene, er nok mindre kjent for det allmenne publikum. Og dette får man mye av i denne boken, selv om den naturlig nok ikke går i dybden.
Det handler selvfølgelig ikke bare om hendelser, men også om befolkningsmønster, handelsforbindelser, økonomisk utvikling, kirkeliv, litteratur og ikke minst idehistoriske utviklingstrekk i et rike som har vært forent mer av språk og kultur enn av politiske instutisjoner gjennom det meste av sin historie. Selv synes jeg særlig de siste 80 sidene, som dekker perioden etter Napoleons, fall, var interessant lesning. Det har selvfølgelig å gjøre med at vår tids viktigste politiske ideologi, nasjonalisme, har begynt å få fotfeste, noe som resulterer i ulike bestrebelser på å samle de tyske statene i én politisk enhet. I Tysklands tilfelle tok dette som kjent lang tid, og når samlingen endelig inntraff, skyldtes dette i mindre grad det liberale borgerskaps engasjement for konstitusjoner, samlende institusjoner og «Deutschland über alles», enn en konservativ prøyssisk elites realpolitiske klarsyn og gjennomføringsevne. Bismarck sa at «politikk er det muliges kunst», og det er ingen tvil om at han benyttet seg av de mulighetene han hadde på optimalt vis. Så vidt jeg kan se, byr ikke boken på ny informasjon eller noen banebrytende, ny tilnærming til stoffet, men i forordet skriver Nistad at «verket er basert på en oppfatning om at det er naturlig at mennesker som snakker samme språk og tilhører samme kultur, slutter seg sammen i en nasjonalstat», og om det er en sentral idé i fremstillingen som fungerer som en rød tråd i denne tysklandshistorien, så er det dettopp dette.
Sannsynligvis rusler jeg innom biblioteket og henter med meg bind 2 en av de nærmeste dagene.
Tysklands historie
Bind 1: Fra de eldste tider til rikssamlingen i 1871
Bjørn Nistad
Solum Bokvennen 2021
Kommentarer
Legg inn en kommentar