Gå til hovedinnhold

Deutschland über alles!

 


Bjørn Nistad har skrevet et tobindsverk om Tyskland historie som jeg nå har har lest halvparten av, altså det første bindet, som har undertittelen «Fra de eldste tider til rikssamlingen i 1871». Boken utkom i 2021, men det var ikke før jeg var innom biblioteket forleden jeg ble klar over dens eksistens. 


Nistad, som er mest kjent som Russland-ekspert, demonstrerer i denne boken at han også besitter omfattende kunnskaper om «landet i hjertet av Europa», og i tillegg evner å formidle fagstoffet på en fengende måte. Som man skjønner av tittelen, begynner han sin beretning i middelalderen, med frankerne og opprettelsen av det tysk-romerske riket. Deretter går det slag i slag i et heseblesende tempo, som det må gjøre når tusen års historie skal inn på 200 sider, med kriger, fyrstelige intriger, omveltninger og allianser som inngås og oppheves. Høydepunktene bør være kjent for fleste - investurstriden, reformasjonen, Karl V, trettiårskrigen, Preussens vekst, krig mot Frankrike, revolusjonsåret 1848, og endelig krigene som ledet til opprettelsen av Det tyske keiserriket i 1871 - men det som foregår mellom disse hendelsene, er nok mindre kjent for det allmenne publikum. Og dette får man mye av i denne boken, selv om den naturlig nok ikke går i dybden. 


Det handler selvfølgelig ikke bare om hendelser, men også om befolkningsmønster, handelsforbindelser, økonomisk utvikling, kirkeliv, litteratur og ikke minst idehistoriske utviklingstrekk i et rike som har vært forent mer av språk og kultur enn av politiske instutisjoner gjennom det meste av sin historie. Selv synes jeg særlig de siste 80 sidene, som dekker perioden etter Napoleons, fall, var interessant lesning. Det har selvfølgelig å gjøre med at vår tids viktigste politiske ideologi, nasjonalisme, har begynt å få fotfeste, noe som resulterer i ulike bestrebelser på å samle de tyske statene i én politisk enhet. I Tysklands tilfelle tok dette som kjent lang tid, og når samlingen endelig inntraff, skyldtes dette i mindre grad det liberale borgerskaps engasjement for konstitusjoner, samlende institusjoner og «Deutschland über alles», enn en konservativ prøyssisk elites realpolitiske klarsyn og gjennomføringsevne. Bismarck sa at  «politikk er det muliges kunst», og det er ingen tvil om at han benyttet seg av de mulighetene han hadde på optimalt vis. Så vidt jeg kan se, byr ikke boken på ny informasjon eller noen banebrytende, ny tilnærming til stoffet, men i forordet skriver Nistad at «verket er basert på en oppfatning om at det er naturlig at mennesker som snakker samme språk og tilhører samme kultur, slutter seg sammen i en nasjonalstat», og om det er en sentral idé i fremstillingen som fungerer som en rød tråd i denne tysklandshistorien, så er det dettopp dette.


Sannsynligvis rusler jeg innom biblioteket og henter med meg bind 2 en av de nærmeste dagene. 


Tysklands historie

Bind 1: Fra de eldste tider til rikssamlingen i 1871

Bjørn Nistad

Solum Bokvennen 2021


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...